News > Press releases > Det meste av Arktis' n ...

Press releases

Det meste av Arktis' natur vil være skadet av menneskelig aktivitet i 2050

Rovaniemi/Arendal/Nairobi, 11 June 2001 - Nærmere 80% av polarområdene vil være berørt av gruvedrift, leteboring etter olje-og gass, havner, veier og annen næringsaktivitet i år 2050, hvis industrialiseringen av en av verdens siste store villmarksområder fortsetter i samme fart som nå.

Forskere i FNs miljøprogram (UNEP) advarer mot at polområdenes rike og varierte dyreliv vil bli skadelidende. Fugler og større pattedyr som reinsdyr, isbjørn, ulv og brunbjørn er mest i faresonen.

De nye funnene bygger på en ny og revolusjonerende måte å kartlegge den reelle utbredelsen av skadevirkninger på miljøet, og offentliggjøres i dag på et møte i Rovaniemi i Finland. Møtet markerer ti års samarbeid om miljøet i polarområdene.

Klaus Tøpfer, direktør i UNEP, sier: "Ved årtusenskiftet var mindre enn 15% av Arktis tydelig påvirket av menneskelig aktivitet og infrastruktur. Dersom leting etter olje, gass og mineraler, vannkraftutbygging og tømmerhugst i stor skala fortsetter som nå, vil over halvparten av Arktis' miljø være alvorlig truet om mindre enn 50 år". "Dette vil igjen føre til økende press på livsstilen til urfolk, på særpregede naturområder og økosystemer i et område av verden som har avgjørende betydning for dyreliv og for regulering av jordens klima", sier han.

Svein Tveitdal ved GRID-Arendal, UNEP's polarsenter, som har redigert den nye rapporten, sier: "I den siste delen av det tyvende århundre er Arktis blitt stadig mer utsatt for industriell prøvedrift, industriell utnytting og et økende press fra turistindustrien. Økningen i uttak av olje, gass og mineraler, utbygging av transport-nett og etablering av nye byer og tettsteder går stadig mer ut over dyreliv og velferden til urfolk. Flere planer utarbeides nå for å utbre infrastruktur og samfunnsutvikling inn i nye områder som Yamal-halvøya i Russland, og "Arctic National Wildlife Refuge" i Alaska, og i området rundt Barents-havet".

Planene for å åpne en ny sjøvei på "verdens tak" er i det nærmeste klare. "Den Nordlige Sjøruten", en hav-strekning på 5,600 km fra Barents-havet i vest til Bering-stredet i øst, kan redusere tiden det tar å reise med båt fra Europa, Skandinavia og Russland til det Fjerne Østen med mange døgn.

Ekspertene er bekymret for at utviklingen av denne sjøruten i første rekke vil bli brukt til å utnytte de rike olje-, gass- og mineralforekomstene i Sibir. Oppstart av bare en del av sjøruten vil resultere i et inntil nå ukjent nivå av industrialisering i Sibir. Dette vil øke presset på naturen i Arktis som et resultat av en rask økning i antall skip som opererer i området, havneanlegg, utbygging av veinett og bedret tilgang til nye olje-, gass- og mineralfelt.

"Infrastruktur fører med seg industrialisering i første rekke, i annen rekke kommer mer ukontrollert utvikling som økende innvandring av mennesker og etablering av nye tettsteder. I sin tur innebærer dette risiko for avskoging, overbeiting, vannforurensning, sosiale konflikter, erosjon og fragmentering av naturområder. Våre funn tyder på at selv med jevn industriell vekst, tilsvarende det som har funnet sted i annen halvdel av sist århundre, vil anslagsvis mellom 50% og 80% av Arktis nå et kritisk nivå av menneskeskapt forstyrrelse i år 2050", sier direktør Tveitdal.

Rapporten anslår at betydelig påvirkning fra menneskelig aktivitet kan oppstå også ved en lavere vekst- rate. Den konkluderer med at 40% av regionens dyreliv og økosystemer vil være kritisk berørt i 2050 hvis infrastrukturen fortsetter å vokse, selv på et 50%-nivå av det som har vært vanlig i perioden 1940-1990.

Dersom veksten i infrastrukturutbygging aksellererer til det dobbelte eller øker til 200% i den samme perioden, vil 90% av Arktis belastes med betydelige menneskeskapte inngrep i 2050.
Mark Collins fra UNEP's World Conservation Monitoring Centre i Cambridge, England, sier at store områder i Arktis er avsatt som vernede områder.
"Imidlertid er mange "nøkkel"-økosystemer dårlig vernet, særlig i den sørlige delen av Arktis, hvor det meste av utviklingen skjer", sier han.

De vitenskapelige funnene kommer fra et pilotstudium i UNEP's "Global methodology for mapping human impacts on the Biosphere" (GLOBIO) som for første gang ser på den samlede innvirkningen fra menneskelig aktivitet på miljøet.

Tidligere arbeid i området har gitt detaljerte opplysninger om innvirkning på habitater, økosystemer og dyreliv i nærheten av menneskelig aktivitet. Det nye studiet trekker nå konklusjoner fra omlag 200 vitenskapelige studier fra hele verden.

Studiene belyser hvordan menneskelig aktivitet ikke bare påvirker miljøet rett i nærheten, men også hvordan inngrep forårsaker betydelige endringer og kan forstyrre langt unna en vei, tettsted, gruve eller annen infrastruktur. Noen av disse virkningene manifesteres med en gang, mens andre får en samlet påvirkning, hvor effekten kommer gradvis, og økosystemene som mennesker og dyr er avhengige av for mat, vann og ly blir mer og mer tynnslitt. Pilotstudien fokuserer på Arktis, men UNEP planlegger å utvide GLOBIO til å dekke innvirkning på naturen fra menneskelig aktivitet over hele verden, og har allerede laget foreløpige rapporter om Himalaya og Amazonas.

Dyreliv
Studier av over 100 dyrearter viser at noen arktiske dyrearter vil få større problem enn andre etterhvert som området industrialiseres.

"Dyr foretrekker å unngå infrastruktur. Forplantningen blir mindre i utbygde områder, og habitater blir fragmenterte. Økologisk påvirkning på grunn av tap av habitater og omfordeling av dyr, bort fra menneskepåvirkede områder, har videre innvirkning på for-situasjonen og evnen til å overleve i områder utenfor det opprinnelige livsrommet. Skrumpende beitemarker kan bety overbeiting og føre til erosjon og påvirke formeringsevnen, sier GLOBIO-rapporten.

Rapporten viser at veier i Arktis raskt reduserer antall og levealder på rein opptil fem kilometer fra vei. Overlevelse og antall store rovdyr som ulv og bjørn påvirkes to kilometer fra infrastruktur, og fugl påvirkes opptil en kilometer fra infrastruktur.

"Følsomhet for inngrep er særlig stor i Arktis. Reinsdyr hører til de dyr som reagerer mest på menneskelig aktivitet, og kan redusere sine beitemarker med 50% til 90% i områder nærmere enn fire kilometer fra vei, kraftlinje eller oppholdssteder for mennesker. Store rovdyr i Arktis forlater området når veitettheten når 0.5 to 0.6 km/kvadratkilometer," sier rapporten.
Rapporten opplyser videre at fuglelivet blir skadelidende når våtmarker dreneres. De blir også skadelidende av trafikkstøy som et resultat av nye veier. Studier antyder at variasjonen i fuglesbestanden kan falle med så mye som 44% opptil 1,5 kilometer fra en ny vei.

Den samlede påvirkningen fra bit-for-bit-utviklingen som finner sted i Arktis har ytterligere effekt på økosystemene, som et resultat av endringer over tid på vannføring, forurensningsnivå, og tilstanden på permafrost og tundra, avslutter rapporten.
En ny vei kan påvirke dyrelivets mangfold opptil fem kilometer borte, men den samlede påvirkningen på økosystemene kan spores opptil 20 kilometer borte, anslår UNEP-forskerne.

Den samlede effekten av kraft- og rørledninger kan spres så langt utover som 16 kilometer fra stedet hvor de fysisk er plassert. -Tettsteder, byer og leirområder for mineral-og oljeleting kan forstyrre økosystemene opptil 40 kilometer unna.

Dr. Christian Nellemann fra Norsk institutt for naturforskning, som i samarbeid med GRID-Arendals Lars Kullerud koordinerte UNEP-prosjektet, antar at det blir både tapere og vinnere i arktisk dyreliv. antar
at det blir både tapere og vinnere i arktisk dyreliv. - En rekke dyr vil utnytte at andre blir trengt bort. I 2050 regner vi med færre trekkfugler og færre pattedyr som polarrev og reinsdyr, men flere måker, rødrever og
kråker. Når mennesket blander seg inn i den skjøre økologiske balansen i polarområdene, vil i hovedsak opportunistiske arter som avfallsetere og snyltere ta over scenen, på bekostning av de mer spesialiserte dyreartene, som vil reduseres i antall og i noen tilfeller bli utryddet", sier han.

"Når du bygger en vei, er du årsaken til en kjedereaksjon", sier Dr. Nellemann. "Arbeidet vårt fortsetter nå på et verdensomfattende nivå. Dersom alle miljøproblem i forbindelse med helse, forurensning, ressurs-konflikter og synkende kvalitet på jord og vann er resultater av tung menneskeskapt påvirkning på mindre enn 20% av landområdet, kan vi bare vagt gjette oss til hva som vil skje når vi når et nivå på 50-80% på mindre enn 100 år. GLOBIO er ikke antagelser eller dommedagsprofetier. GLOBIO er ganske enkelt et instrument til å måle fortsettelsen av den forringelsesprosessen av jord og vann som har fulgt menneskelig utvikling de siste 50 år. GLOBIO er laget for å gi allmenhet og politikere verden rundt et instrument som kan forutsi endringene, og dermed også gi et personlig ansvar for konsekvensene av de vedtak som vi gjør i dag".
"Hvem som helst kan ta de endringene de selv, deres foreldre og besteforeldre har opplevd de siste femti år, multiplisere dette med tre eller fire, og legge dette til dagens utvikling. Så kan man begynne å tenke."

Vegetasjon og flora
Kraftlinjer og rørledninger har forholdvis liten korttids-virkning på arktisk vegetasjon. Endringer i snødekke og mindre forstyrrelser i jordsmonn forekommer normalt opp til 500 meter fra slike strukturer.

Samlet sett, over lengre tid , vil påvirknigskraften være stor. Kraftlinjer og rørgater kan påvirke økosystemer opptil to kilometer fra slik infrastruktur som et resultat av endringer i permafrost og skader fra "off-road" - kjøretøy som brukes til vedlikehold av slike strukturer.

Samlet effekt på vegetasjon kan spores opptil 10 kilometer unna gjennom endringer i permafrost og vannavrenning, bl.a. etter at jegere og tømmerhuggere har kommet til i skogområder. Menneskelig bebyggelse har innvirkning på vegetasjon i lokale økosystemer opptil 30 kilometer unna, sier rapporten.

Urfolk
Mange ulike grupper urfolk, samer, nenets, komi og chukchi i Eurasia og dogrib, cree, innu and yupiit i Nord-Amerika er avhengige av jakt og reindrift. Slike folkegrupper har utviklet sine sosiale nettverk, tradisjoner og livsstil over årtusener, med utgangspunkt i disse dyrenes bevegelser.
GLOBIO-rapporten advarer mot at industrialisering av Arktis truer den tradisjonelle levemåten for mange urfolk.

"Det nordlige Skandinavia og deler av Russland er eksempler på områder hvor dagens vekst i infrastruktur i forbindelse med transport, utvinning av olje, gass og mineraler blir stadig mer uforenlig med arealbruk for reindrift. I disse områdene forbindes vekst i infrastruktur med tap av tradisjonelt land og forhold som tvinger urfolk til å forlate nomadisk reindriftsliv til fordel for fastboende livsstil," konstaterer rapporten. Også i Alaska, Canada og Grønland, vil mange urfolk i økende grad påvirkes, etterhvert som mange av deres tradisjonelle matvaner og aktiviteter forsvinner med økende industrialisering.

 

 

Notes To Editors:
The meeting, "Ten Years of Arctic Environmental Cooperation", opens at Rovaniemi City Hall, Finland, on 11 June, 2001. It will be attended by Ministers from the Arctic Council member countries, Indigenous leaders and international agencies and NGOs. The council was founded in 1996. Its member governments are Canada, Denmark/Greenland, Finland, Iceland, Norway, the Russian Federation, Sweden and the United States.

A message, concerning sustainable development in the Arctic, is expected to be issued from the meeting as part of the world-wide preparations for the World Summit on Sustainable Development (Rio Plus Ten) taking place in Johannesburg, South Africa, next year.

The Global methodology for mapping human impacts on the Biosphere (GLOBIO) gives a scientific overview of the cumulative impacts of human activities on the environment.

The pilot GLOBIO report on the Arctic has mapped the impacts of current human disturbance on the region. The impact, by 2050, as a result of three growth scenarios have also been mapped. These are a stable or 100 per cent infrastructure growth rate reflecting the growth seen between 1940 and 1990 extrapolated out to 2050; a reduced growth rate of 50 per cent and an accelerated growth rate of 200 per cent. The methodology and conclusions have been subject to scientific peer review. The revies are attached to the report

The impacts presented as color graphics.

The graphics, embargoed for publication Tuesday 12 June, are available at web site
URL:

http://www.grida.no/prog/polar/globio/rovaniemi.htm

The full report, also embargoed for publication Tuesday 12 June, is available at the same web site.

For More Information Please Contact:

Nick Nuttall, UNEP Media Officer, on tel: 254 2 623084, mobile: 254 733 632755, fax: 254 2 623927, e-mail: nick.nuttall@unep.org or
Tore Brevik, UNEP Spokesman/Director of Communications and Public Information, on Tel: 254 2 623292, e-mail: tore.brevik@unep.org or
Svein Tveitdal, Managing Director GRID-Arendal, on tel: +47 37 03 57 30, mobile +47 90 58 90 32, e-mail Tveitdal@grida.no , or
Dr. Christian Nellemann, (project leader), Norwegian Institute for Nature Research, Tel: + 47 61 28 79 00, mobile+ 47 93 46 67 13 , E-mail: christian.nellemann@ninalil.ninaniku.no or
Lars Kullerud, Polar Program Manager GRID-Arendal, mobile: + 47 90 87 00 99, e-mail: kullerud@grida.no

Executive Director Klaus Töpfer,(UNEP) director Svein Tveitdal, (GRID-Arendal) dr.Christian Nellemann, (NINA) and Polar Program Manager Lars Kullerud (GRID-Arendal) will be available in Rovaniemi

Monday 11 Jun 2001
All (1051)
2014 (3)
2013 (13)
2012 (7)
2011 (29)
2010 (34)
2009 (54)
2008 (48)
2007 (31)
2006 (31)
2005 (38)
2004 (44)
2003 (85)
2002 (104)
2001 (114)
October (11)
August (2)
July (7)
June (11)
May (13)
April (7)
March (11)
2000 (71)
1999 (143)
1998 (119)
1997 (76)
1996 (7)