Press releases

Monday 19 Feb 2001

Klimaendringer forventes å få alvorlige følger for Arktis

Arendal/Nairobi 19 februar 2001 - Generaldirektør Klaus Töpfer i FN's miljøprogram UNEP og direktør Svein Tveitdal i UNEP's polarsenter GRID-Arendal regarerer på ny rapport fra FN's klimapanel IPCC om klimaendringer i Arktis. I den nye rapporten spår klimaforskere store forandringer i Arktis, med dramatiske følger for vær, fiskerier, fauna og mennesker som lever langt mot nord.

Forskningen viser at utbredelsen av is i Polhavet om sommeren kan bli redusert med 60%, dersom drivhusgassene i atmosfæren fordobles i forhold til førindustrielt nivå. Ekspertene antar at konsentrasjonene av CO2 i atmosfæren vil nå dette nivået i år 2050 med mindre man oppnår store reduksjoner i utslippene fra biler, fabrikker, kraftverk og boliger.

Forskerne sier de ikke kan utelukke muligheten for at Polhavet blir helt isfritt som et resultat av klimaendringer. "I siste halvdel av det 20. århundre har vi sett at havisen i området er redusert med nesten tre prosent per tiår. I Arktis har havisen minsket med nesten en tredjedel de siste 130 årene," sier toppsjef Klaus Töpfer i FN's miljøprogram (UNEP) "De nye forskningsresultatene om framtidige følger av klimaendringer i Arktis bør sette i gang varselklokker over hele verden. Det som skjer i Arktis og Antarktis vil få følger for alle på kloden. Polarområdene spiller en avgjørende rolle for sirkulasjonen i verdenshavene, som igjen påvirker værsystemer og klima på alle kontinentene", sier han.

Generaldirektør Tøpfer mener at forskningsresultatene gjør det enda mer presserende å få i gang igjen klimaforhandlingene som stoppet opp i Haag i fjor. Svein Tveitdal, administrerende direktør i GRID-Arendal, UNEPs polarsenter, sier: "Rapporten bekrefter at oppvarmingen i Arktis akselererer. Dette kan få store økologiske, sosiologiske og økonomiske følger". "Et betydelig klimaskifte i dette området ser nå ut til å være uunngåelig. Arktiske land må hjelpe folk i nordlige polarområder med å tilpasse seg de skadevirkninger som sannsynligvis vil oppstå i løpet av dette århundret", sier han.

Forskerne fra FNs klimapanel som står bak den nye rapporten som blant annet omtaler virkningene av en global oppvarming for arktiske strøk advarer mot utviklingen med økende sikkerhet i og med at mer data om Arktis er kommet til og at klimamodellene er forbedret.

Polarisen
"Endringer i polarklimaet vil få direkte innflytelse på de store iskappene og breene i polarområdene," sier rapporten. I løpet av det 20. århundre har vintertemperaturene steget med opp til fem grader. De nye forskningsresultatene tyder på at temperaturene i deler av Arktis kan stige med så mye som 14 grader i dette århundret.

Isen på Grønland risikerer en betydelig avsmelting. "Grønlandsisen smelter i ytterkantene om sommeren. Tendensen er en økning i utbredelse og varighet av denne avsmeltingen. Hvis oppvarmingen vedvarer vil iskappen på Grønland minske betydelig, slik det har skjedd i tidligere mellomistider, og hvis tendensen vedvarer kan Grønlandsisen smelte helt", sier IPCC-rapporten.

Rapporten sier videre at den globale oppvarmingen vil redusere mengden av havis i Arktis. Minst tre ulike datasimuleringsmodeller viser dette. En modell spår 60% reduksjon i sommerisen hvis drivhusgassnivået når det dobbelte av førindustrielt nivå. Sommersesongen, perioden når polarisen trekker bort fra kysten, vil øke fra 60 dager til 150 dager, spår denne modellen. I år 2050 kan isen trekke seg så langt tilbake som opp til 800 kilometer som et resultat av global oppvarming.

En annen modell varsler at 80% av havisen vil være borte i 2050. Rapporten hevder at med vedvarende oppvarming vil det skje en overgang til et isfritt hav i Arktis om sommeren, og kanskje det til og med blir isfritt om vinteren.

Direktør Tveitdal sier at tap av isen i Arktis kan føre til en akselerasjon i global oppvarming fordi is reflekterer solstråler tilbake til universet. "Den absorberte innstrålingen over snø og is er bare en tredjedel av det den er over bart land. Mindre is og snø kan utløse en akselererende klimaendring", sier han.

Fauna, fiskerier og urfolk
Tilbakegang og tap av is i Arktis vil få skadelige følger for mange arter i regionen. Isbjørn trenger havis for å kunne jakte på sel. Mindre is gjør det vanskeligere for disse dyrene å få nok mat. Gravide binner og binner med unger er spesielt i faresonen. Selarter som trenger is for å hvile, oppdra unger og for parring vil også være i fare.

Klimaendringer i Arktis antas å kunne endre fart og mønstre på havstrømmer, som igjen kan påvirke fiskebestander. "De arktiske fiskeriene hører til de mest produktive i verden. Endringer i havstrømmenes fart og retning får følger for tilgang på næringsstoffer og fordeling av larver og voksende organismer. Dette igjen påvirker rekruttering, vekst og dødelighet i bestandene," sier IPCC-rapporten.

Endringer har allerede funnet sted, og noen bestander er økende, mens andre er skadet. "Mange bunnfisker har reagert positivt på de seneste klimaendringene. Men grønlandsk piggvar, en art tilpasset et kaldere klima, og bestanden av kongekrabbe i det østlige Beringsstredet og i Kodiak har gått tilbake," sier rapporten.

Det hevdes at de forventede klimaendringene kan halvere eller doble innhøstingen avhengig av hvilken bestand det gjelder. Noen fiskerier kan dø ut, mens nye kan utvikles. "Dette vil kunne øke eller minske lokale økonomier med hundrevis av millioner dollar årlig," sier rapporten.

Endringer i forekomst og distribusjon av fiskebestander og fauna er bare noen av problemene som fiskere, arktiske bosettinger og urbefolkninger står overfor. Når havisen forsvinner vil det bli færre jaktmuligheter, og global oppvarming forventes også å gjøre reinsdyrhold vanskeligere.

Arktis trekker til seg forurensning som inkluderer persistente organiske stoffer (POPs) som DDT og polyklorerte bifenyler (PCB) fra industriutslipp og jordbruk over hele verden. Smelting av havis kan frigjøre disse "spøkelsene fra fortiden" som nå ligger lagret i isen, og de kan dermed komme inn i næringskjeden. Dette vil bli et helseproblem for organismer øverst i næringspyramiden som isbjørn og mennesker i området.

Befolkningen ved kysten bør forberede seg på økende erosjon, mer flom og økende skader på bygninger og infrastruktur, hevder rapporten. "Uten havis vil bølgehøyden øke, og den arktiske kystlinjen vil bli mer utsatt for ekstremt vær som storm og flodbølger. Mer erosjon, oversvømmelse og skader på bygninger er resultatet," sies det.

Direktør Tveitdal sier:" En økonomisk fordel kan oppstå for skipsfarten. Når havisen går tilbake kan det bety en åpning for den nordlige sjøfartsruten som lar skip gå fra Europa til det fjerne Østen og Japan i ruten nord for Russland i stedet for å bruke de tradisjonelle rutene gjennom f.eks. Suez-kanalen." "I følge eksperter kan dette redusere seilingstiden, prisen på varene og luftforurensning fra skipstrafikken. En risiko er ulykker. Flere skip i farvannet øker faren for havari og grunnstøting med påfølgende oljesøl og forurensning fra andre stoffer i det sårbare arktiske miljøet," sier han.

Permafrost
Områder med permafrost, det solide laget av is og jord i Arktis, kan bli opptil 22% mindre som et resultat av global oppvarming, sier rapporten. I Canada kan opp til halvparten av dagens permafrost tine hvis drivhusgassene i atmosfæren dobles i forhold til førindustrielt nivå.

"Tiningen av permafrost ødelegger bygninger, veier, rørgater og kraftlinjer. I Sibir er allerede mange fem-etasjers hus alvorlig svekket eller har fått skader. Det antas at i 2030 vil de fleste bygningene i byer som Yakutsk og Tikisi være ødelagt," sier direktør Tveitdal.

Permafrost lagrer også store mengder karbon og metan, en annen potent drivhusgass. Tining av permafrost vil sannsynligvis frigi en del av disse lagrede drivhusgassene til atmosfæren, og kan øke risikoen for ytterligere oppvarming, sier Tveitdal.

Havstrømmer og klima
Økende nedbør kombinert med betydelig avsmelting av is og tining av permafrost kan medføre at stadig mer ferskvann tilføres Polhavet. Et mindre salt Polhav kan få konsekvenser for havstrømmene. Dannelse av havis fører til at vannet i nærheten blir saltere, tyngre og synker ned mot dypere vannlag. Dette spiller en viktig rolle ved dannelsen av dyphavsstrømmer, som i sin tur påvirker klimamønstre over hele kloden.

"Klimapanelets rapport gir grunn til bekymring for de "globale termohaline havstrømmer" som altså kan svekkes som et resultat av en global oppvarming. Dette vil kunne få en betydelig effekt på økonomier, livsstiler og økosystemer. Tidligere klimaendringer viser at endringer i havstrømmene fra et mønster til et annet har forårsaket store og noen ganger svært raske regionale klimaendringer. Som eksempel kan nevnes at havner i Vest-Europa i land som England er isfrie på vinterstid ved hjelp av Golfstrømmen.

Endringer i de termohaline havstrømningene kan tenkes å kunne forårsake en endring i Golfstrømmen og dreie den bort fra Vest-Europa. Dette er foreløpig lite sannsynlig, men vil kunne få uante følger," sier direktør Tveitdal.

Til pressen: For ytterligere informasjon, kontakt direktør Svein Tveitdal. Tlf: 370 35730.
Mobil: 90 58 90 32
Epost: tveitdal@grida.no

Eller: Talsmann for UNEP Tore Brevik på telefon +254-2-623292 eller tore.brevik@unep.org

Se også http://www.grida.no for en serie med nyttig grafikk som kan lastes ned, last ned rapporten fra Klimapanelets sekretariat: http://www.ipcc.ch/, gå til http://www.unfccc.int for offisielle dokumenter om klimadiskusjonene og http://www.wmo.ch og http://www.unep.ch/conventions/info/infoindex.htm for ytterligere bakgrunnsinformasjon.

 

Se tidligere artikkel om permafrost med kart og bilder
Monday 19 Feb 2001
All (1048)
2013 (13)
2012 (7)
2011 (29)
2010 (34)
2009 (54)
2008 (48)
2007 (31)
2006 (31)
2005 (38)
2004 (44)
2003 (85)
2002 (104)
2001 (114)
October (11)
August (2)
July (7)
June (11)
May (13)
April (7)
March (11)
2000 (71)
1999 (143)
1998 (119)
1997 (76)
1996 (7)
RSS