Press releases

Monday 19 Feb 2001

Ny rapport om global oppvarming viser konsekvenser på mennesker og natur

Bonn/Genève/Nairobi,19 februar 2001 - FNs klimapanel legger i dag fram analyser som viser hvordan en økning i den globale middeltemperaturen vil påvirke Afrika, Asia, Europa og andre områder i de kommende tiår. Analysene baserer seg på rapporten som ble lagt fram i januar hvor FNs klimapanel konkluderte med at bevisene for at mennesket endrer klimaet er forsterket.

Klimapanelet regner nå med at verdens gjennomsnittstemperatur vil stige med 1.4 - 5.8°C i løpet av de neste 100 år. Den nye rapporten beskriver i detalj de forventede endringer i værmønstre, vannressurser, årstidsskiftninger, økosystemer, forekomst av ekstremt vær og mye mer. Forskerne beskriver også noen få gjenværende usikkerhetsmomenter i forhold til sine analyser.

Mange av de fysiske endringer som forskerne mener skyldes en global oppvarming kan allerede observeres. Polisen i Arktis har krympet med omlag 10-15%, mens havisen ved Antarktis har trukket sørover med 2.8 breddegrader fra midten av 50-årene til tidlig i 1970-årene. Alaskas barskoger trekker nordover med omlag 100 kilometer for hver varmegrad. Isdekket på innsjøer og elver på midlere og høyere nordlige breddegrader ligger to uker kortere enn den gjorde for mindre enn 150 år siden.

I de europeiske alpene har noen plantearter flyttet en til fire meter oppover i høyden per tiår. Over hele Europa har vekstsesongen i overvåkte hager med innslag av ulike plantearter økt med 10,8 dager fra 1959 til 1993. I Europa og i Nord-Amerika kommer trekkfuglene tidligere på våren og forlater området senere på høsten enn tidligere. Sommerfugler, biller, øyestikkere og andre insekter finnes nå lenger nord, hvor det tidligere var for kaldt for at disse artene skulle kunne overleve. I store deler av Øst-Europa , europeisk Russland, sentrale Canada og i California når elvene sitt maksimumsnivå om vinteren, og ikke lenger om våren som var regelen før. Dette fordi stadig mer nedbør kommer som regn i stedet for snø. I Asia har 67% av isbreene i Himalaya og i Tianshan- fjellene (som gir vann til flere store elver) smeltet i løpet av et tiår. Disse tendensene forventes å fortsette i dette og neste århundre.

I deler av Afrika regner man med at forørkningen vil forverres som et resultat av mindre nedbør, avrenning og fuktighet i jord. I mange asiatiske land vil nedgang i jordbruksproduksjonen redusere matvaresikkerheten. Titalls millioner mennesker kan bli tvunget på flukt fra lavtliggende kystområder som en følge av stigende havnivå og stadig flere og sterkere tropiske stormer. Små øystater vil være blant de land som kan rammes hardest av klimaendringer.

I alle regioner vil de fattige landene ha vansker med å tilpasse seg til klimaendringer. I Australia og New Zealand vil sannsynligvis ferskvann bli et stort problem med redusert nedbør over området. Faren for flom vil øke over store deler av Europa. I Latin-Amerika vil flom og tørke forekomme hyppigere, og sykdommer som spres gjennom mellomverter vil bevege seg i retning polene. I Nord-Amerika regner man med at et stigende havnivå vil føre til økende kysterosjon, oversvømmelser og risiko for flodbølger, særlig i Florida og langs den amerikanske Atlanterhavskysten.

"Klimaendringer er en belastning som kommer i tillegg til forventet befolkningsøkning og andre former for miljøbelastninger," sier professor G.O.P. Obasi, generalsekretær i verdens meteorologiske organisasjon (WMO), som sammen med FNs miljøprogram (UNEP) startet IPCC i 1988. "Livet slik vi i dag kjenner det vil tvinges til å svare på den utfordringen en varmere verden vil gi. Vi må bygge opp strategier for å dempe skader og å tilpasse oss endringer samtidig som vi øker vårt kunnskapsgrunnlag. Alle naturlige og sosio-økonomiske systemer er sårbare for klimaendringer. Men det er de fattigste landene som er de mest sårbare.

" Klaus Tøpfer, UNEP's generaldirektør, sier at "vitenskapen har vist oss et truende bilde av hvordan planeten Jorden - som allerede står overfor så mange sosiale og miljømessige problemer - antagelig vil se ut senere i dette århundre."

"I tillegg til å redusere den globale oppvarmingen gjennom kutt i utslippene av drivhusgasser, trenger vi å forstå de mektige kreftene som vår industribaserte økonomi har utløst, og komme dem i forkjøpet. Vi må hjelpe sårbare arter og økosystemer med å tilpasse seg nye klimaforhold. Ansvarlige myndigheter bør allerede nå kalkulere med disse nye forholdene i langtidsinvesteringer og i langtidsplanlegging," sier han.

Rapporten konkluderer med at vår framtidige evne til å tilfredsstille menneskenes behov vil bli påvirket - både positivt og negativt - ved endringer i jordbruksforhold; gjennom lokale og regionale tendenser i retning av mer tørke, flom og storm, gjennom uforutsette belastninger på bygninger og annen infrastruktur, gjennom endringer i sykdoms- og helserisiko og mye mer.

"Den nye IPCC rapporten gir sterke føringer for hvordan vi skal forholde oss til fattigdom og bærekraftig utvikling i de kommende tiårene," sier Michael Zammit Cutajar, grneralsekretær i FNs klimakonvensjon (UNFCCC). "Ingen land har råd til å overse den kommende omveltningen i naturlige og menneskeskapte miljø. De fattige og andre sårbare grupper står mest utsatt til. Denne rapporten er en betimelig påminnelse om at vi må rette større oppmerksomhet mot kostnadene som oppstår ved å la være å gjøre noe, og at kostnadene ved å redusere utslipp bare er en del av regnestykket," sier han.

Rapporten er en objektiv vurdering av de nyeste forskningsresultatene som har gjennomgått en omfattende evaluering. Rapporten er laget av Arbeidsgruppe to under klimapanelet og vil være en del av klimapanelets tredje hoved rapport som kommer i løpet av våren.

Last ned Summary for Policymakers (Pdf fil)

Til pressen: For ytterligere informasjon, kontakt talsmann for UNEP Tore Brevik på telefon +254-2-623292 eller tore.brevik@unep.org, talsmann for WMO Taysir Al-Ghanem på telefon +41-22-730-8315 eller Al-ghanem_t@gateway.wmo.ch, eller pressetalsmann for UNFCCC Michel Smitall på telefon +49-228-8151005 eller msmitall@unfccc.int.

 

Se også http://www.grida.no for en serie med nyttig grafikk som kan lastes ned, http://www.unfccc.int for offisielle dokumenter om klimadiskusjonene og http://www.wmo.ch og http://www.unep.ch/conventions/info/infoindex.htm for ytterligere bakgrunnsinformasjon.
Monday 19 Feb 2001
All (1048)
2013 (13)
2012 (7)
2011 (29)
2010 (34)
2009 (54)
2008 (48)
2007 (31)
2006 (31)
2005 (38)
2004 (44)
2003 (85)
2002 (104)
2001 (114)
October (11)
August (2)
July (7)
June (11)
May (13)
April (7)
March (11)
2000 (71)
1999 (143)
1998 (119)
1997 (76)
1996 (7)
RSS