Pressemeldinger (Norwegian)

Torsdag 28 okt 2010

UNEP-rapport maner til globalt samarbeid for å bevare det biologiske mangfoldet i Arktis

Nagoya og Arendal, 27. oktober 2010 - Arktis opplever noen av de raskeste miljøendringene på planeten. Mens dette gir enorme utfordringer for bevaring av biologisk mangfold, gir det også muligheter for å styrke samarbeidet mellom nasjoner og reformere miljøpolitikken for å møte utfordringene i det 21. århundre, ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP).

View online

Arktis' bidrag til verdens biologiske mangfold er viktig. Hundrevis av trekkende arter (inkludert 279 fuglearter, gråhval og knølhval) forflytter seg lange avstander hvert år for å dra nytte av de produktive arktiske somrene.

Nå øker imidlertid bevisene på oppvarming i Arktis fra år til år - med alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet. I år er intet unntak. En mye omtalt effekt av oppvarmingen er tap av habitat for arter som er avhengige av havisen, som isbjørn.

Men dette er bare én endring. Over hele Arktis har mange habitater som vurderes som kritiske for biologisk mangfold, slik som tundraen, blitt borte de siste tiårene.

Samtidig med det tiende partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya, Japan, lanseres rapporten Protecting Arctic Biodiversity: Strengths and limitations of environmental agreements, av UNEPs polare senter GRID-Arendal i Norge. Rapporten understreker at selv om utprøvde løsninger til den nåværende biomangfoldskrisen i Arktis finnes i regionen, vil viktige bevaringsgevinster kun oppnås dersom grunnleggende årsaker med opprinnelse utenfor den arktiske regionen blir gjort noe med.

Achim Steiner, FNs visegeneralsekretær og direktør i UNEP, sier: "Vi ser nå usedvanlige endringer i Arktis, som vil ha viktige og vidtrekkende konsekvenser ikke bare for regionen selv, men for resten av verden."

Arbeid utenfor Arktis for å bevare det biologiske mangfoldet i Arktis

De raske endringene i Arktis er kanskje det mest slående eksemplet på hvor sammenvevd vår verden er, og hvordan politikk i en del av verden på en alvorlig måte kan påvirke miljø, biologisk mangfold og livsgrunnlag i en annen.

Rapporten finner at eksisterende multilaterale miljøavtaler som omfatter den arktiske regionen, slik som Kyoto-protokollen eller Basel-konvensjonen om grenseoverskridende avfall, kan være effektive mot trusler forårsaket av lokale, nasjonale eller regionale aktiviteter (bergverk og olje-og gassutvinning, for eksempel) hvis de blir implementert på en god måte.

Dette er fordi de fundamentale truslene mot arktisk biologisk mangfold, slik som klimaendringer, grenseoverskridende forurensning og habitatfragmentering er av en essensielt global natur. Å håndtere disse truslene vil kreve at en identifiserer internasjonale avtaler som er relevante for biologisk mangfold, men på nye, ukonvensjonelle måter.

Rapporten understreker at politikere, forskere og andre interessenter må tenke mer globalt, sektorovergripende og tverrfaglig for å håndtere økende press på det arktiske biologiske mangfoldet.
Peter Prokosch, administrerende direktør ved GRID-Arendal i Norge, sier: "Mye kan oppnås ved å rette bevaringsinnsatsen spesifikt mot utvalgte arktiske trekkende fuglearter. Disse artene overvintrer i habitater utenfor Arktis, og blir derved sterkt påvirket av tap av leveområder langt utenfor polområdene."

Rapporten anbefaler at Arktisk Råd kan spille en mer aktiv rolle i å støtte utviklingen av spesifikt naturvernarbeid og videre samarbeid med ikke-arktiske stater som deler ansvaret for vandrende arktisk dyreliv. Arktisk Råd, som ble etablert i 1996, fører sammen regjeringer og urfolkssamfunn for å ivareta bærekraftig utvikling i regionen.

Gitt betydningen av å engasjere ikke-arktiske land og organisasjoner i beskyttelsen av Arktis' biologiske mangfold, oppfordrer rapporten alle interessenter til å identifisere og kommunisere de globale konsekvensene av klimaendringer og tap av biologisk mangfold i Arktis, og relevansen Arktis har for miljømessig og økonomisk tenkning.

Lawrence Hislop, leder av Polar-programmet ved GRID-Arendal, sier: "Rapporten fremhever klare implikasjoner for hvordan menneskelige aktiviteter rundt om i verden har en dramatisk innvirkning på de raske endringene vi nå ser i Arktis. Regionen fungerer som et speil for våre handlinger."

Styrking av eksisterende mekanismer for å beskytte Arktis

Rapporten anbefaler å styrke eksisterende mekanismer for beskyttelse og bevaring av biologisk mangfold. Den viser at det er et vell av muligheter, men at mangel på implementering av eksisterende avtaler er et utbredt problem.

Harmonisering av nasjonal rapportering mellom de arktiske nasjonene når det gjelder spørsmål av felles interesse er et slikt alternativ. Dette ville tillate mer effektiv nasjonal rapportering til multilaterale miljøavtaler.

Beskyttede områder - som nasjonalparker eller marine naturreservat - er ett av de mest effektive verktøyene for å håndtere arktiske ressurser. Mens økt handling utenfor Arktis er snarlig påkrevd, oppfordrer rapporten arktiske nasjoner til kraftig å øke omfanget av verneområder, særlig i kystnære soner, og i det marine miljøet.

Rekken av case-studier og bidrag fra interessenter i rapporten markerer betydningen av å engasjere lokalsamfunn og urfolk i å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i Arktis.

Rapporten oppfordrer arktiske nasjoner til å investere i felles forvaltningsregimer og tilpasningsprogrammer for samfunn i Arktis, som drar fordel av disse samfunnenes tradisjonelle kunnskap.

Kathrine Ivsett Johnsen, sjefsredaktør for rapporten ved GRID-Arendal, sier: «Arktiske arter kan ha ulike økonomiske, sosiale og åndelige verdier for ulike mennesker. Konflikter kan oppstå når verdier kolliderer, slik vi beskriver i case-studiene av sel og jerv. Utfordringen er å forene bevaring med bærekraftig bruk av levende ressurser."

Endelig er det å håpe at Arktisk Råd vil arbeide for en enda mer progressiv rolle i å sikre vern og bærekraftig bruk av levende naturressurser i Arktis.

Anbefalinger:

Rapporten identifiserer fire hovedområder der arktiske stater ytterligere må styrke sin finansiering, ambisjoner og aktiviteter, og derved ta tak i både arktiske og globale spørsmål som påvirker framtidig bærekraftig forvaltning og utvikling i Arktis:

  1. Den arktiske regionen bør styrke investeringer i felles forvaltning og støtte tilpasningsprogrammer. Det trengs imidlertid en koordinert global tilnærming med tiltak på alle nivåer.
  2. De arktiske nasjonene må øke omfanget av verneområder betraktelig, særlig i kystsonen samt det marine miljøet.
  3. De arktiske statene må øke overvåkingen av arktisk biologisk mangfold og videre fremme samarbeid med ikke-arktiske stater som deler ansvaret for arktisk vandrende dyreliv.
  4. Arktisk Råd bør arbeide for en enda mer progressiv rolle i å sikre vern og bærekraftig bruk av levende naturressurser i Arktis, på lik linje med Rådets innsats i kampen mot langtransportert forurensning.
Bilde av Peter Prokosch - walrus, Finn Malmgrentfjorden, Alpiniøya, Svalbard 2010
Se flere bilder i GRID-Arendal's Bilde Bibliotek

Merknader til redaktørene:

Hele rapporten, Protecting Arctic Biodiversity: Limitations and strengths of environmental agreements, kan lastes ned fra www.grida.no/publications/arctic-biodiversity

Dette inkluderer grafiske fremstillinger i høy og lav oppløsning til fri bruk i publikasjoner. Akkreditering og kilder til fotografiene finnes på baksiden av rapporten.

For mer informasjon, ta kontakt med:

Nick Nuttall, UNEP Spokesperson / Head of Media, Tel: +81 80 3660 1001 eller +41 79 596 5737, e-post: nick.nuttall@unep.org

Kathrine Ivsett Johnsen, GRID-Arendal, Mobil: +47 41234581

UNEP Newsdesk/Nairobi, e-post: unepnewsdesk@unep.org

Torsdag 28 okt 2010
Alle (46)
2014 (1)
2012 (1)
2011 (1)
2010 (6)
juni (1)
mars (2)
2009 (5)
2008 (3)
2007 (6)
2006 (12)
2005 (10)
2004 (1)
RSS