Pressemeldinger (Norwegian)

Torsdag 03 jun 2010

Ny UNEP- rapport — Dead Planet: Living Planet — argumenterer økonomisk for reparasjon av skadet og degradert natur

3. juni 2010 — Gjenoppretting av tapte og ødelagte økosystemer, fra skog og ferskvann til mangrover og våtmark — kan utløse flere millioner dollar i avkastning, generere arbeidsplasser og bekjempe fattigdom, ifølge en ny rapport utarbeidet av FNs miljøprogram (UNEP).

Rapporten er tilgjengelig i diverse formater

Rapporten, som lanseres like før Verdens Miljødag, viser til tusenvis av restaureringsprosjekter av økosystemer over hele verden, og peker på over 30 tiltak som har forvandlet livet til lokalsamfunn og land over hele kloden.

Rapporten, med tittelen Dead Planet, Living Planet: Biodiversity and Ecosystem Restoration for Sustainable Development, understreker at mange miljømessige investeringer i forringet natur kan, langt fra å være en skatt på vekst og utvikling, tvert imot skape store inntekter.

Disse inkluderer å gjenopprette vannstrømmen til elver og innsjøer, forbedret jordstabilitet og fruktbarhet, noe som er viktig for landbruk og for bekjempelse av klimaendringer ved fangst og lagring av karbon fra atmosfæren.

Rapporten understreker at å opprettholde og forvalte intakte økosystemer må være hovedprioritet. Men gitt at mer enn 60 prosent av dem — alt fra myr og korallrev til tropisk skog og jordsmonn — allerede er forringet, må restaurering nå få samme prioritet.

Reparasjon og rehabilitering av økosystemer genererer også arbeidsplasser i en verden der 1300 millioner for tiden er arbeidsledige eller undersysselsatte, samtidig som det støtter internasjonale mål om å betydelig redusere frekvensen av tap av biologisk mangfold — et viktig tema i 2010.

Er restaurering av økosystemer verdt det?

Rapporten viser til dokumentasjon på at godt planlagte, vitenskapsbaserte programmer med støtte fra lokalsamfunnet kan gjenopprette 25-44 prosent av de opprinnelige tjenestene, i tillegg til dyrene, plantene og det andre biologiske mangfoldet fra det tidligere intakte systemet.

Dette blir pekt på i en studie om gjenoppretting av degraderte gressletter og land rundt vassdrag i Drakensberg-fjellene i Sør-Afrika.

Den anslår at prosjektet vil bringe tilbake elvenes vanlige vannstand om vinteren til utsatte lokalsamfunn, tilsvarende nær 4 millioner kubikkmeter vann, kutte tapene av sedimenter og lagre karbon.

Kostnad — 4.500.000 dollar eller 3.600.000 Euro i løpet av sju år og årlige forvaltningskostnader på 800.000 Euro.

Avkastning — opp til 7.400.000 dollar (6 millioner Euro) i året, samt generering av over 300 permanente arbeidsplasser innen naturressursforvaltning og 2,5 millioner dagsverk i løpet av restaureringsfasen.

Restaurering av økosystemer Det er ikke alltid så enkelt

Rapporten nevner imidlertid tilfeller der ofte velmente restaureringer har slått feil, og understreker at slike prosjekter må gjennomføres med forsiktighet og planlegging.

Rapporten viser til innføring av nord-amerikanske signalkreps i europeiske farvann etter at overbeskatning hadde redusert fangsten av hjemlige arter til, i noen tilfeller, 10 prosent av den opprinnelige fangsten.

Dessverre førte importen, i første omgang til svensk farvann, med seg en krepsepest som har spredt seg til hjemlige bestander i rundt 21 land — enkelte land prøver å etablere ‘Ark-steder’, eller sikre steder, for å redde de gjenværende bestandene.

Achim Steiner, FNs Under-generalsekretær og direktør for UNEP, sa: "Den økologiske infrastrukturen på planeten genererer tjenester for menneskeheten som er verdt, i følge enkelte anslag, over 70 billioner dollar i året, kanskje vesentlig mer. Tidligere har disse tjenestene vært usynlige eller nær usynlige i nasjonale og internasjonale regnskap. Dette bør og må endres."

"Denne rapporten tar sikte på å overbringe to grunnleggende budskap til myndigheter, lokalsamfunn og borgere på Verdens Miljødag og i 2010 — FNs internasjonale år for biologisk mangfold. Nemlig at dårlig forvaltning av natur og naturbaserte aktiva undergraver utvikling på en skala som langt overgår den nylige økonomiske krisen," sier han.

"To: at godt planlagte investeringer og re-investeringer i gjenopprettingen av disse viktige, naturbaserte tjenestene ikke bare har en høy avkastning. De vil også være sentrale, om ikke fundamentale, for bærekraften i en verden med økende ambisjoner, befolkninger, inntekter og krav på jordens naturressurser, sier Steiner, som var i Kigali, Rwanda, som er hovedverten for årets globale miljødagsmarkeringer.

Temaet restaurering av økosystemer underbygger Projeto Agua Limpa, eller ‘Rent Vann-Prosjektet’ som ble lansert av UNEPs Goodwill-ambassadør Gisele Bündchen og hennes far i 2008 i hennes hjemby Horizontina.

Prosjektet tar sikte på å gjenopprette helsen til vannforsyningene samt gi et løft til biologisk mangfold ved å restaurere skoger og rehabilitere elvebredder og vegetasjon langs vassdrag.

Ms Bündchen sa: "UNEP's rapport om restaurering av økosystemer kaster lys på de enorme mulighetene som lokalsamfunn har til å investere i sin framtidige utvikling."

"Faktisk er det å gjenopprette degradert miljø blant de beste gavene vi kan gi til dagens og framtidige generasjoner — vi må gjøre alle oppmerksomme på den sentrale koblingen mellom skog, våtmarker og andre natursystemer og vår overlevelse og velstand i denne fantastiske verden, la hun til.

"Restaurering lønner seg: våtmarker og skog kan være opptil 22 ganger mer effektive enn å investere i renseanlegg," sier Christian Nellemann fra UNEP's GRID-Arendal i Norge, som har ledet Rapid Response-rapporten som blir lansert i dag. "Gjør det riktig. Back det opp med langsiktig forvaltning, og om nødvendig, sørg for at lover blir håndhevet. Sørg for rettshåndhevelse. Og du vil lykkes med bred offentlig støtte og generere umiddelbar og langsiktig avkastning. "

Rapporten gir en rekke anbefalinger, blant annet:

  • Den oppfordrer utenlandske utviklingsdirektorater, internasjonale finansetater og andre organer som for eksempel regionale utviklingsbanker til å faktorere restaurering av økosystemer og langsiktig forvaltningsbistand inn i utviklingsstøtte, matsikkerhetsinitiativer, jobbskaping og finansiering av fattigdomsreduksjon.
  • Én prosent av BNP bør settes til side årlig for bevaring, forvaltning og restaurering av miljø og naturressurser, knyttet til nasjonale forhold.
  • Restaurering av økosystemer må styres av tidligere erfaringer for å unngå utilsiktede konsekvenser som for eksempel innføring av fremmede arter og skadedyr.
  • Prioritet bør i første omgang gis til ‘hotspots’ av biologisk mangfold og økosystemer.
  • Infrastruktur-prosjekter som skader et økosystem bør sette av midler til å gjenopprette et lignende degradert økosystem et annet sted i et land eller samfunn.

Hovedpunkter i rapporten

Det økonomiske argumentet for økosystemer

Gjennom ‘The Economics of Ecosystems and Biodiversity’ (TEEB), som hører til under UNEP, og en myriade av andre nylige rapporter og initiativer, skimtes nå verdien av jordens naturlige ressurser og deres rolle innenfor utvikling.

  • Det er anslått at økosystemene leverer helt nødvendige tjenester verdt fra 21 billioner og opp til 72 billioner dollar årlig — til sammenligning var verdens bruttonasjonalinntekt i 2008 på 58 billioner dollar.
  • Våtmarker, hvorav halvparten er drenert over det siste århundret, ofte for landbruk, yter årlige tjenester på nesten sju billioner dollar hvert år.
  • Skogkledde våtmarker behandler mer avløpsvann per enhet energi og har opp til 22 ganger høyere kost-nytte-forhold enn tradisjonell sandfiltrering i renseanlegg.
  • Våtmarker langs kysten i USA, som blant andre tjenester gir beskyttelse mot stormer, har blitt verdsatt til 23 milliarder dollar årlig.
  • I India er det anslått at mangroveskoger, som tjenestegjør som stormbeskyttelse, reduserer skader på enkelte husstander  fra 153 dollar per husholdning til et gjennomsnitt på 33 dollar per husholdning i områder med intakte mangrover.
  • Pollinering av bier og andre insekter er en tjeneste som øker jordbruksproduksjonen, verdt minst 153 milliarder dollar årlig.

Økosystemer er også sentrale i naturlig skadedyrbekjempelse — faktisk er mange av verdens viktigste vekster som kaffe, te og mango, avhengige av pollinering og skadedyrsbekjempelse utført av fugler og insekter.

  • Ifølge enkelte estimater kan tap av økosystemtjenester føre til inntil 25 prosent tap i verdens matproduksjon innen 2050, og øke risikoen for sult.
  • Tjenester levert av Mau-skogen i Kenya, som vannkraft, drikkevann, fuktig klima for te-industrien og elvevann til viktige turistattraksjoner inkludert Maasai Mara og Lake Nakuru, er verdt om lag 320 millioner dollar i året.
  • For tiden kommer 75 prosent av den globale, brukbare ferskvannsforsyningen fra skog. Mange byer inkludert Rio de Janeiro, Johannesburg, Tokyo, Melbourne, New York og Jakarta er alle avhengige av verneområder for å gi innbyggerne drikkevann.
  • I alt en tredjedel av verdens 100 største byer får en betydelig andel av drikkevannet sitt fra vernede skogområder.
  • Uten det nasjonale nettverket av beskyttede områder i Venezuela, kunne avsetning i elver redusere landbruksinntjeningene med rundt 3,5 millioner dollar i året.
  • Verdien av våtmarker langs kysten for orkanbeskyttelse har vært anslått til 250-51.000 dollar per hektar i året, med et gjennomsnitt på 8.240 dollar per hektar i året.
  • Over 80 prosent av innbyggerne i utviklingsland er avhengige av tradisjonelle plantebaserte legemidler for grunnleggende helsetjenester.
  • Tre fjerdedeler av verdens mest solgte reseptbelagte legemidler har ingredienser utvunnet av planteekstrakter.
  • Miljøødeleggelser inkludert tap av økosystemer forsterker effekten av naturkatastrofer som flom og tørke, som berører 270 millioner mennesker årlig, og dreper rundt 124.000 mennesker over hele verden hvert år, hvorav 85 prosent er i Asia.
  • Klimagassutslippene fra drenering av myrer i Sørøst-Asia tilsvarer 1,3% til 3,1% av dagens globale CO2-utslipp fra forbrenning av fossilt brensel — samt truer overlevelsen til de truede orangutangene.
  • Den nylige avtalen som ble signert den 26. mai 2010 mellom Norge og Indonesia om økonomisk støtte på én milliard dollar for å redusere avskoging og drenering av myrer, gir en ny drivkraft for både klimatiltak og truede orangutanger i disse unike skogene.

Argumenter for restaurering av økosystemer

Rapporten understreker at bevaring av eksisterende økosystemer er langt billigere enn restaurering.

Effektiv bevaring, slik det praktiseres i mange nasjonalparker og verneområder kan koste fra noen titalls dollar til noen få hundre dollar per hektar.

Imidlertid dekker verneområder bare 13 prosent, 6 prosent og mindre enn 1 prosent av planetens land, kyst-og havområder.

Mange viktige økosystemer faller utenfor disse områdene. Restaureringskostnadene kan være ti ganger høyere enn å forvalte eksisterende økosystemer, men likevel litt av et kupp når en vurderer avkastningen i form av restaurerte natur-baserte tjenester.

Rapporten sier faktisk at i forhold til tap av økosystemtjenester, kan godt planlagt restaurering gi kost-nytte-forholdstall på 3-75 i form av avkastning på investeringen.

Innledende studier gjort av TEEB antyder at restaureringen av gressletter og skog medfører noen av de høyeste tallene for avkastning.

  • Den tyrkiske byen Istanbul har over 20 år økt antall personer som får renset avløpsvannet fra noen hundre tusen til over ni millioner — 95 prosent av befolkningen — ved å rehabilitere og renske opp elvebredder, flytte forurensende industri, installere vannrenseanlegg og re-etablere vegetasjonen langs elvene.
  • I Vietnam har planting og vern av nesten 12.000 hektar mangrover kostet like over 1 million dollar, men spart årlige utgifter på godt over 7 millioner dollar til vedlikehold av diker.
  • I Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo og Uganda, har streng rettshåndhevelse, som har kostet livene til over 190 viltvoktere, bidratt til å gjenopprette den kritisk truede fjellgorillabestanden i Virungas nasjonalpark, og ført til en svak økning i bestanden — dette genererer store inntekter fra turisme.
  • Restaurering av over 500 hektar mangrover i Indias Andhra Pradesh-region har kostet tre millioner dollar over syv år, men har økt bestanden av spiselige krabber og fôr til husdyr og dermed økt lokale inntekter og biologisk mangfold som oter og fugler.
  • Kystnære økosystemer i Biscayne Bay, Florida har blitt restaurert med en årlig avkastning verdt 1,7 millioner dollar i året.
  • Forbud mot ikke bærekraftig fiske metoder; re-introduksjon av lokale fiskearter og nyplanting av hjemlige vannplanter har forvandlet den en gang svært forurensede og degraderte Lake Hong i Kina.
  • Siden 2003 har vannkvaliteten bedret seg dramatisk, sjeldne fugler som den orientale hvite storken har kommet tilbake etter 20 år, og fiskere har fått tredoblet sine inntekter.

Blant case-studiene er et skogplantingsprosjekt i et område av Tanzania, Shinyanga-regionen, like sør for Lake Victoria. Inntil nylig ble det kalt Tanzanias ørken som følge av avskoging og forvandling av skog til jordbruksland. Men et 18-års prosjekt med mål om å skape landsbybaserte, inngjerdede skogområder, har reversert landforringelsen og bedret levekårene på landsbygda.

Rundt 350.000 hektar ngitili, det lokale navnet for innhegning, har blitt beplantet, og dekker godt over 800 landsbyer og 2,8 millioner mennesker. Studier gjort av den tanzanianske regjeringen og organisasjonen IUCN peker på flere forbedringer som bedre kosthold og matsikkerhet og mindre tid som kvinnene må bruke på å lete etter brensel.

  • Kontantavkastningen av restaureringen alene er anslått til rundt 14 dollar per person per måned, ca 5,5 dollar høyere enn landsgjennomsnittet.

Under FNs klimaavtaler har land begynt å betale utviklingsland for å bevare i stedet for å hogge ned skoger. Dette er kjent som Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation (reduksjon av utslipp fra avskoging og degradering av skog — REDD), og kan føre til en estimert halvering av avskogingsratene innen 2030.

  • Ifølge enkelte anslag kunne dette kutte de globale klimagassutslippene med 1,5 til 2,7 milliarder tonn, eller gigatonn, årlig til en kostnad på litt over 17 milliarder til 33 milliarder dollar per år, men med en langsiktig avkastning anslått til 3,7 billioner målt i dagens verdi.
  • Under Scolel Te-prosjektet i Mexico, har rundt 700 bønder i 40 lokalsamfunn plantet over 700 hektar med trær på degradert land for å lagre karbon, og mottar titusenvis av dollar fra karbon-markeder — som i dette tilfellet er knyttet til utligning av utslipp fra Formel 1-kjøring og VM i Rally.

Merknader til redaktørene:

Rapporten “Dead planet, living planet: Biodiversity and ecosystem restoration for sustainable development” er tilgjengelig på www.grida.no, inkludert grafiske fremstillinger i høy og lav oppløsning for fri bruk i publikasjoner.

“Dead planet, living planet: Biodiversity and ecosystem restoration for sustainable development” blir lansert for å markere Verdens Miljødag i FNs Internasjonale År for Biologisk Mangfold.
http://www.unep.org/wed/2010/english/

For mer informasjon, kontakt:

Nick Nuttall, UNEP Spokesperson / Head of Media, Tel: + 254 20 7623084, Mobil: + 254 733 632755, e-post: nick.nuttall@unep.org

Anne-France White, Associate Information Officer, Tel: +254 20 762 3088, Mobil: + 254 728 600494, eller e-post: anne-france.white@unep.org

Torsdag 03 jun 2010
Alle (46)
2014 (1)
2012 (1)
2011 (1)
2010 (6)
juni (1)
mars (2)
2009 (5)
2008 (3)
2007 (6)
2006 (12)
2005 (10)
2004 (1)
RSS