Pressemeldinger (Norwegian)

Onsdag 14 okt 2009

Sunne hav er den nye nøkkelen til å bekjempe klimaendringer

Cape Town, Nairobi, Roma, Paris, Arendal – Et 'blått karbon'-fond som kunne investere i vedlikehold og rehabilitering av viktige marine økosystemer bør vurderes av regjeringer som er opptatt av å bekjempe klimaendringer.


Hele rapporten er tilgjengelig i forskellige formater her.

En ny Rapid Response-rapport som offentliggjøres i dag anslår at karbonutslipp tilsvarende halvparten av de årlige utslippene fra den globale transportsektoren blir fanget og lagret av marine økosystemer som mangrover, saltmyrer og sjøgress.

En kombinasjon av å redusere avskoging på land, alliert med å gjenopprette dekket av og sunnheten til disse marine økosystemene kunne levere opptil 25 prosent av utslippsreduksjonene som er nødvendige for å unngå 'farlige' klimaendringer.

Men rapporten, produsert av tre FN-organer og ledende forskere og lansert under Den nasjonale havmåneden i Sør-Afrika, advarer om at menneskeheten, langt fra å opprettholde og forsterke disse naturlige karbonlagrene, skader og degraderer dem i akselererende hastighet.

Den anslår at opp til sju prosent av disse 'blå karbonlagrene' går tapt årlig, tilsvarende sju ganger tapshastigheten for 50 år siden.

"Hvis flere tiltak ikke blir gjort for å opprettholde disse vitale økosystemene, kan mesteparten av dem gå tapt i løpet av to tiår," sier rapporten Blue Carbon: the Role of Healthy Oceans i Binding Carbon, lansert av FNs Miljøprogram (UNEP), FNs mat-og jordbruksorganisasjon (FAO) og UNESCOs Intergovernmental Oceanographic Commission.

Achim Steiner, FNs undergeneralsekretær og UNEP-direktør, sa: "Vi vet allerede at marine økosystemer er verdt mange billioner dollar knyttet til sektorer som turisme, kystforsvar, fiskeri og vannrensingstjenester – nå er det nye at de er naturlige allierte mot klimaendringer."

"Faktisk anslår denne rapporten at det å stanse tap og katalysere gjenopprettelsen av marine økosystemer kan bidra til å utligne opp til sju prosent av dagens fossile utslipp, og til en brøkdel av kostnadene for teknologier for å fange og lagre karbondioksid ved kraftverk," la han til.

Den nye rapporten kommer mindre enn 60 dager før det avgjørende klimatoppmøtet i København, der regjeringer må få i stand en omfattende ny avtale.

Det er sannsynlig at nasjonene vil være enige om å betale utviklingsland for å opprettholde "grønt karbon" i skog under partnerskapet Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation (REDD).

Steiner la til: "Sammenhengen mellom avskoging og klimaendringer er helt klar på den politiske radaren, og en er optimistisk til at REDD vil inngå i et nytt globalt klimapartnerskap – men den mulige rollen andre økosystemer kan spille er fortsatt oversett."

"Hvis verden skal håndtere klimaendringene på en avgjørende måte, må hver kilde til utslipp og hvert eneste alternativ for å redusere disse bli faglig vurdert og brakt fram for det internasjonale samfunnets oppmerksomhet – og de må inkludere alle karbonfargene, nå inkludert blått karbon knyttet til havet."

Dr Carlos Duarte, en av de ledende forskerne i rapporten, basert på Mediterranean Institute for Advanced Studies i Spania, sa: "Vi vet at endringer i arealbruk er en del av klimautfordringen. Kanskje mindre kjent er at det globale tapet av det vi kan kalle våre "blå karbonlagre" som mangrover og sjøgress faktisk er blant de viktigste komponentene av økningen i utslipp av drivhusgasser fra alle arealbrukendringer."

Christian Nellemann, redaktør av Rapid Response-rapporten, sa: "Det haster å handle nå for å vedlikeholde og forbedre disse karbonlagrene – siden 1940 har over 30 prosent av mangrovene; nær 25 prosent av saltmyrene og over 30 prosent av sjøgressengene gått tapt. Vi mister disse avgjørende økosystemene mye raskere enn regnskogene og nettopp på et tidspunkt vi trenger dem – med dagens hastighet kan de i all hovedsak være tapt i løpet av et par tiår."

"Lokalsamfunn hvor det drives fiske og havbruk vil bli sterkt påvirket av klimaendringer og har en nøkkelrolle å spille i å opprettholde sunne økosystemer i havet sett i lys av endringen," sa Ichiro Nomura, assisterende generaldirektør for Fiskeri og havbruk i FNs mat-og jordbruksorganisasjon (FAO).

"En økosystemtilnærming til forvaltning av havet og kystnære økosystemer kan ikke bare forsterke deres naturlige karbonlagringskapasitet, men tilbyr også en måte å ivareta og styrke mat- og levebrødssikkerhet for fiskeri-avhengige samfunn," la han til.

Tjenestemenn fra UNESCO understreket også den viktige rollen havene allerede spiller i å begrense klimaendringer og deres virkninger på menneskeheten, men advarer om at dette også har konsekvenser.

"Fordi havet allerede har absorbert 82 prosent av den totale ekstra energien som har blitt akkumulert i planeten på grunn av global oppvarming, er det rimelig å si at havet allerede har spart oss fra farlige klimaendringer," sier Patricio Bernal, assisterende generaldirektør i UNESCO, og Executive Secretary i IOC. "Men hver dag dumper vi 25 millioner tonn karbon i havet. Som en konsekvens blir havet surere, noe som er en stor trussel mot organismer med kalkholdige strukturer."

Luciano Fonseca fra UNESCO-IOC forklarer at havets opptak av planetens overflødige varme "er som et glass whisky med is. Så lenge isen er der holder whiskyen seg kald. Energien som går inn i glasset, fra hånden og romtemperaturen, arbeider for å konvertere isen til væske. Straks isen smelter blir whiskyen varm."


Hovedfunnene fra Rapid Assessment-rapporten

  • Av alt biologisk karbon, eller grønt karbon, som blir fanget i verden, blir over halvparten (55%) tatt opp av levende organismer i havet - ikke på land - derav det nye begrepet blått karbon.
  • Levende organismer i havet varierer fra plankton og bakterier til sjøgress, saltmyr-planter og mangroveskog.
  • Havets vegetative habitater, særlig mangrover, saltmyrer og sjøgress dekker mindre enn 1% av havbunnen.
  • Disse utgjør planetens blå karbonlagre og tar opp mer enn halvparten av all lagring i havsedimenter, kanskje så mye som over 70%
  • De utgjør bare 0,05% av plante-biomasse på land, men lagrer en tilsvarende mengde karbon per år, og rangerer derfor blant de mest intense karbonlagre på planeten.
  • Blå karbonlagre og elvemunninger tar opp og lagrer mellom 235-450 Terragram (Tg C) eller 870 til 1650 millioner tonn CO 2 hvert år - eller tilsvarende opp til nær halvparten av utslippene fra hele den globale transportsektoren, som er estimert årlig på rundt 1000 Tg C eller rundt 3700 millioner tonn CO 2, og er økende.
  • Ved å forhindre ytterligere tap og degradering av disse økosystemene og arbeide for at de gjenopprettes, kan en bidra til å utligne 3-7% av dagens fossile utslipp (totalt 7200 Tg C per år eller rundt 27.000 millioner tonn CO 2) i løpet av to tiår - over halvparten av det som er anslått ved å redusere avskoging av regnskog.
  • Effekten ville være tilsvarende minst 10% av reduksjonene som trengs for å holde konsentrasjoner av CO 2 i atmosfæren under 450 ppm, det som er nødvendig for å holde den globale oppvarmingen under 2 grader Celsius.
  • Kombinert med tiltak under REDD, vil stans i degradering og gjenopprettelse av tapte marine økosystemer kunne levere opptil 25 prosent av de utslippsreduksjonene som er nødvendig for å holde den globale oppvarmingen under 2 grader C.
  • I motsetning til fangst og lagring på land, hvor karbon kan være lagret i flere tiår eller århundrer, forblir karbon som er lagret i havet der i årtusener.

For tiden går i gjennomsnitt mellom 2-7 % av våre blå karbonlagre tapt årlig, en syv gangers økning sammenlignet med bare et halvt århundre siden.

  • I deler av Sørøst-Asia er tapene på mangrove siden 1940-tallet så høye som 90 prosent.
  • Storstilt restaurering av mangrover har blitt oppnådd i Vietnams Mekong Delta, det samme gjelder saltmyr-restaurering i Europa og USA.

Land med store, grunne kystområder som kan vurdere å øke sine marine karbonlagre inkluderer India, mange i Sørøst-Asia; landene ved Svartehavet, i Vest-Afrika, Karibien, Middelhavet, det østlige USA og Russland.

Vedlikehold og gjenopprettelse av marine økosystemer – de utvidede fordelene


Kystfarvann utgjør bare 7% av det totale arealet i havet. Men produktiviteten i økosystemer som korallrev, og disse blå karbonlagrene, betyr at dette lille området danner grunnlaget for verdens viktigste fiskefelt, og anslagsvis leverer 50% av verdens fiskerier.

De gir viktig næring til nærmere 3 milliarder mennesker, samt 50% av animalsk protein og mineraler til 400 millioner mennesker i de minst utviklede landene i verden.

Kystsonene, hvis produktivitet disse blå karbonlagrene er sentrale for, leverer en rekke goder til samfunnet.

Disse inkluderer filtrering av vann, noe som reduserer effekten av kystnær forurensning, næringsstoffer, sedimentering, beskyttelse av kysten mot erosjon og bufring mot effektene av ekstremvær.

  • Kystens økosystemtjenester er anslått å være verdt over 25.000 milliarder USD årlig, noe som rangerer dem blant de mest økonomisk verdifulle av alle økosystemer.
  • Mye av degraderingen av disse økosystemene kommer fra ikke bærekraftig praksis i forvaltning av naturressurser, men også fra dårlig forvaltning av nedslagsfelt, dårlig praktisert kystutvikling og dårlig avfallshåndtering.
  • Vern og restaurering av kystsoner, gjennom samordnet integrert forvaltning ville også ha betydelige og mangfoldige fordeler for helse, arbeidsproduktivitet og matsikkerhet i lokalsamfunnene i disse områdene.


Merknader til redaktørene

Rapporten “Blue Carbon – The role of healthy oceans in binding carbon” er tilgjengelig på www.unep.org eller www.grida.no , inkludert grafiske fremstillinger i høy og lav oppløsning for fri bruk i publikasjoner.


Rapporten vil bli utgitt kl. 10:30 den 14. oktober på DIVERSITAS konferanse for biologisk mangfold, som finner sted i Cape Town Conference Center, Sør-Afrika ( www.diversitas-osc.org ).


Blue Carbon-rapporten komplementerer en rapport lansert av UNEP i anledning Verdens miljødag 2009, kalt ”The Natural Fix? – The Role of Ecosystems in Climate Mitigation” http://www.unep.org/pdf/BioseqRRA_scr.pdf

For mer informasjon, kontakt:

Nick Nuttall, UNEP Spokesperson / Head of Media, Tel: + 254 20 7623084, Mobil: + 254 733 632755 / +41 79 596 57 37, e-post: nick.nuttall@unep.org

Catherina (Marina) Joubert, Acting Communications Person for the Diversitas Conference and SOUTHERN SCIENCE, Sør-Afrika, Science Communication Editor of SciDev.Net, Tel: +27 83 409 4254

Anne-France White, Associate Information Officer, Tel: +254 20 762 3088, Mobil: + 254 738 652793, eller e-post: anne-france.white@unep.org

Ved GRID-Arendal: Janet Fernandez Skaalvik, Head of Communications, Mobil: +47 414 99 472

En UNEP-nyhetsmelding

Onsdag 14 okt 2009
Alle (45)
2012 (1)
2011 (1)
2010 (6)
2009 (5)
juni (3)
mai (1)
2008 (3)
2007 (6)
2006 (12)
2005 (10)
2004 (1)
RSS