Neste side: Perspektiver og anbefalinger -
Forrige side: Polarområdene 
Innhold 

Framtid og Perspektiver


'Dagens handlinger har konsekvenser langt inn i framtida. Motsatt spiller ”framtida” en økende rolle i dag. Framtidige konsekvenser av dagens avgjørelser blir mer og mer framtredende i den pågående politiske hverdag'

GEO-2000, side 334


 Hovedsaker identifisert ved SCOPE undersøkelsen


Klikk her for å forstørre figur

Klimaendringer var den mest sentrale faktor i SCOPE undersøkelsen, selv om vannmangel og forurensning samlet nådde høyere.

Miljøsaker i det 21. Århundre

Miljøsaker som forventes å bli de vesentligste i det 21. århundre kan deles i tre grupper: Uforutsette hendelser og vitenskapelige oppdagelser; plutselig og uventede forandringer i gamle miljøproblem; og allerede velkjente miljøproblem som er viet utilstrekkelig oppmerksomhet.

Miljø- og vitenskapskomiteen i det Internasjonale Vitenskapsråd (Scientific Committee on Problems of the Environment, SCOPE) utførte en miljøproblemundersøkelse for GEO-2000 og som kan komme til å få oppmerksomhet i det 21. århundre. Undersøkelsen ble utført blant 200 vitenskapsmenn i 50 land. Flertallet av forskerne som svarte mener at hovedutfordringen i det neste hundreåret vil ha sitt utgangspunkt i de miljøproblemer som allerede i dag får utilstrekkelig politisk oppmerksomhet. Disse eksisterende problemene vil fortsette, og de vil øke.

De forhold som oftest nevnes er klima-endringer og kvalitet og kvantitet på vannressursene. Disse følges av avskoging og forørkning og problemer som oppstår ved dårlig forvaltning og styring både nasjonalt og internasjonalt. To sosiale forhold som befolkningsvekst og endrede sosiale verdier, blir gitt betydelig oppmerksomhet. Mange forskere understreker de nære forholdene som er mellom klimaendringer og andre miljøvernproblemer. Dette innebærer en økende vitenskapelig forståelse for de kompliserte forhold det er mellom atmosfære-biosfære-kryosfære-og havsystemer, og som kan føre til irreversible endringer i havstrømmene og i det biologiske mangfoldet.

Vektleggingen på sammenhenger er ikke overraskende. Det viser seg til stadighet at sektorvise, isolerte politiske styringsmekanismer ikke alltid får de ønskede resultatene. En av grunnene til dette er at mens sektorpolitikk godt kan løse ett problem, forsterkes gjerne andre, særlig over lengre tidsrom. Selv om man i økende grad erkjenner at det er forbindelser mellom de fleste miljøvernproblemer, mangler vi fremdeles en eksakt forståelse for hvordan de er bundet sammen, hvor sterkt de påvirker hverandre og hvordan man finner fram til optimale løsninger. Et slikt miljøproblemkompleks som er blitt trukket fram i GEO-2000 er nødvendigheten av å integrere planlegging av areal- og vannbruk når man skal sikre mat og god vannkvalitet.


'Studiene identifiserte sett med alternative miljøpolitiske virkemidler som kan styre regional utvikling i en mer bærekraftig retning. Men selv noen av de mer positive scenariene gir resultater som ikke når opp til et akseptabelt nivå.'

GEO-2000, side 343


 Miljøfokus i regionspesifikk alternativ politikk-studie
 
Afrika Forvaltning av land og vannressurser
Asia og Stillehavet Luftforurensninger
Europa og Sentral Asia Energi spørsmål
Latin-Amerika og Karibien Bruk og vern av skogressurser
Nord Amerika Ressursutnytting, utslipp av klimagasser
Vest Asia Forvaltning av land og vannressurser
 

Alternativ politikk

Siden dagens politikk ikke vil føre fram til en bærekraftig framtid, verken på lokalt eller globalt nivå, ble det i regi av GEO-2000 gjort regionale studier for å undersøke en mulig alternativ politikk. Hver regionale studie fokuserer på en eller to forhold tatt ut fra de regionale situasjoner som er gjenspeilet i GEO-1 (se tabell).

I hver studie ble flere alternative politiske løsninger identifisert. Hver av løsningene er forsøkt fulgt opp andre steder med suksess. Resultatene stadfester prinsippet om at kunnskap og det tekniske grunnlaget som kan løse miljøproblemene er tilgjengelige, og hvis disse alternativene ble iverksatt umiddelbart, og fulgt opp, vil det kunne styre kloden inn i en mer bærekraftig retning.

En rekke konklusjoner springer ut fra en slik studie av policy- alternativ:

  • Det er sterkt behov for en integrerte policy. For eksempel for Latin Amerika forfektes en bred tverr-sektoriell tilnærming for å sikre en bærekraftig utvikling av skogressursene. I Europa og Sentral Asia kan kombinerte strategier mot forsuring, luftforurensing i byer og klimaendringer føre til optimale anledninger for energiøkonomisering og overgang til andre drivstoffer.
  • Markedsbaserte insentiver, særlig subsidie-baserte reformer, spiller en rolle i alle regioner. Reformering av unødvendige subsidier kan gi en mer ressurs-effektiv energiutnytting og bidra til å redusere forurensing og utarming av miljøet.
  • Effektiv organisering av institusjoner er viktig. Det er for mange svake institusjoner med begrenset mandat og makt, små finansielle ressurser og svak bemanning.
  • Et hovedproblem for å nå en suksessfull politisk utvikling, er mangelen på penger. Det må fokuseres på at miljøforvaltning vanligvis trenger finansiering.

 Utslipp av svovel og nitrogen-dioksid for kontinentale Asia, ulike scenarier.


Klikk her for å forstørre figur

Alternative studier for Asia og Stillehavet undersøkte reduksjoner i utslippene av svovel og nitrogen-oksider under forskjellige scenarier. Dette omfattet en ren framskriving (business as usual), enkelte politiske pakkeløsninger som bruk av reinere teknologi, effektive transportsystemer og bedre drivstoffutnytting, og en kombinasjon av alle disse tre; kalt en total politisk pakkeløsning.

De regionale studiene viser at det er vesentlige hull i vår kunnskap og erfaring på hvordan man skal analysere og styre makroøkonomiske prosesser i miljøvernarbeidet. En rekke saker, deriblant handel og kapitalflyt ble ikke berørt da man manglet relevant informasjon og kunnskap. Det er et stort behov for å forbedre forståelsen av virkningen økonomisk og sosial utvikling kan ha på miljøet og vice versa.


  Neste side: Perspektiver og anbefalinger -
Forrige side: Polarområdene 
Innhold