Polarområdene

'Følgene av økende globale temperaturer og lokale forandringer i nedbør og snødekke er uklare og uoversiktlige. Men det kan føre til avsmelting av de polare iskappene, ismassene og isbreene, reduksjon av sjø-is, høyere havnivå og opptining av permafrosten' GEO-2000, side 176

Litt statistikk     Kommersielt skogbruk har utarmet og fragmentert barskogsområdene, spesielt i det europeiske Arktis. Tilveksten er svært langsom på grunn av det harde klimaet.   De høyeste kadmium-verdiene som noen gang er registrert har man funnet i fjellryper fra Nord-Norge og Yukon-regionen i Canada.   Radioaktive isotoper finnes i stor utstrekning i arktiske marine sedimenter. Dette er et resultat av nedfall fra prøvesprengninger med atomvåpen i atmosfæren, militære uhell og utslipp fra europeiske gjenvinningsverk.   Forsiktige beregninger viser at den årlige dødeligheten for albatross ved fiske i Sørishavet er på 44000. Lignende forhold har man i Arktis.   Det rapporterte lovlige fisket av dypvannstorsk i Antarktis er på 10 245 tonn. Samtidig er de ulovlige fangstene beregnet til å være på over 100 000 tonn bare i Den Indiske Hav-delen av Sørishavet.   Utvinning av olje- og gass i Arktis har forårsaket store miljø-ødeleggelser ved utblåsninger, utslipp og lekkasjer fra tankskip.

Arktis og Antarktis spiller en sentral rolle i dynamikken i det globale miljø og fungerer som et barometer for globale forandringer. Begge regionene påvirkes i hovedsak av forhold utenfor de polare områdene. Ozonreduksjonen i stratosfæren har forårsaket et høyt nivå av ultrafiolett stråling og de polare ismassene er i ferd med å smelte som et resultat av global oppvarming. Begge områdene fungerer som et oppsamlingssted for persistente organiske forurensninger, tungmetaller og radioaktivitet som overveiende stammer fra andre deler av kloden. Stoffene akkumuleres i næringskjeder og forårsaker helseskade på innbyggere i polare strøk. Floraen og faunaen påvirkes også av menneskelige aktiviteter. For eksempel har bestandene av lodde brutt sammen to ganger i Arktis siden storfangstene på 3 millioner tonn i 1977. I Sørishavet har dyphavstorsk blitt overfisket og det er høy utilsiktet dødelighet på sjøfugl som blir sittende fast i fiskeredskap. På land er de økologiske betingelsene blitt påvirket av invaderende arter. I det nordlige Europa er utmarksområder særlig belastet gjennom overbeiting av tamrein.

Dyphavstorsk eller tannfisk
(Patagonian toothfish,
Dissostichus eleginoides)
er blitt sterkt overfisket.

Soner med skogskader Klikk her for å forstørre figur Store ødeleggelser i barskogene i nordøstlige Russland har sin bakgrunn i svovel- og tungmetall-utslipp fra industriområder.

Etter den «den kalde krigen» har miljøvernsamarbeidet i Arktis blomstret opp. De åtte arktiske landene har utviklet en arktisk miljøvernstrategi (Arctic Environmental Protection Strategy) som innebærer oppsyn og miljøtilstandsvurdering, miljøverntiltak i kriseområder, bevaring av planter og dyr og vern av det marine miljøet. Samarbeidet mellom gruppene av urbefolkninger er blitt organisert. Det Antarktiske miljøet beskyttes av et forpliktende samarbeid mellom partene i Antarktis-traktaten, som har som mål å redusere risikoen for at regionen skal forårsake spenninger mellom landene. Traktaten fokuserte opprinnelig på mineraler og levende ressurser, men dette er nå utvidet med et videre miljøpreget mål. Et tilsvarende skifte forventes i Arktis innenfor de bredere rammene som er lagt gjennom den europeiske miljøvernpolitikken. I begge polområdene begrenses utviklingen og oppfølgingen av mer effektive politiske tiltak av stramme økonomiske ressurser og begrenset politisk oppmerksomhet.