Nord-Amerika

'Den nordamerikanske regionen befinner seg i et kritisk miljøveikryss. Viktige avgjørelser må nå tas som kan virke bestemmende på om regionens økonomiske aktiviteter og produksjons- og forbruksmønstre skal kunne bli mer bærekraftige.' GEO-2000, side 154

Litt statistikk     Utslipp av CO, VOC, støv, SO2 og bly er blitt betydelig mindre de siste 20 år.   Drivstofforbruket er høyt. I 1995 brukte gjennomsnittsamerikaneren over 1600 liter drivstoff. (Sammenlignet med 330 liter for europeeren)   Den oksygenfattige "døde" sonen som nå viser seg utenfor USAs golfkyst hver sommer - når avrenning av kunstgjødsel fra "Maisbeltet" er på sitt høyeste - er på størrelse med staten New Jersey.   Fiskebestander utenfor østkysten av USA er nesten uttømt. Fiskefangstene i Atlanterhavet gikk ned fra 2,5 millioner tonn i 1971 til under 500 000 tonn i 1994.   Global oppvarming kan komme til å flytte den ideelle variasjonsbredden for mange nordamerikanske treslag omlag 300 km nordover, og vil undergrave hensikten med å verne skogområder.

Nord-Amerikanerne bruker mer energi og ressurser per person enn menneskene i noen annen region. Dette fører til akutte problem for miljøet og for menneskenes helse. Regionen har lykkes med å mykne mange slag mot miljøet gjennom strengere lovgivning og en forbedret forvaltning. Mens utslipp til luft har gått betydelig ned i de siste 20 år, er regionen verdens største bidragsyter per person av drivhusgasser, hovedsakelig som resultat av høyt energiforbruk. Mange engster seg for effektene av insektsmidler, forurensende organiske forbindelser og andre giftstoffer. Endringer i økosystemene etter introduksjon av invaderende arter truer nå det biologiske mangfold. Mange marine og kystnære ressurser er utarmet eller er alvorlig truet.

Miljøpolitikken varierer i Nord-Amerika. I Canada blir det lagt størst vekt på reform av regelverk, føderal og provinsiell harmonisering av miljøpolitiske virkemidler og frivillige initiativ. I USA har drivkraften for å innføre nye varianter av miljøpolitiske virkemidler økt, og landet utvikler markedsbaserte tiltak som bruk av omsettelige utslippstillatelser og reform av jordbrukssubsidier. Frivillige tiltak og tiltak på privat sektor, ofte i samarbeid med offentlig administrasjon øker i betydning. Regionen er generelt sett aktiv i sin støtte til og overholder regionale og globale multilaterale miljøavtaler (MEAs).

Årlig utslipp av karbondioksid per person (tonn/år) Klikk her for å forstørre figur Den nordamerikanske regionen er den største bidragsyteren per capita av drivhusgasser, hovedsakelig som et resultat av et høyt energiforbruk.

Folkelig deltakelse har vært viktig for mange initiativ for forvaltningen av lokale ressurser. Virkemidler i miljøpolitikken utvikles i stigende grad i konsultasjon med allmennhet og forretningsverdenen. Deltakelse fra frivillige organisasjoner og lokalbefolkning blir i økende grad ansett som en verdifull del av alle miljøvernprogram.

Økende ansvarliggjøring kombinert med økende evne til å måle resultatoppnåelse av et miljøtiltak er nå en overordnet tendens. Målsettinger, overvåkning, vitenskapelig analyse og en engasjert del av allmennheten som rapporterer om resultatene av miljøpolitikken brukes for å involvere de berørte parter og holde miljøpolitisk innsats under kontroll. Tilgang til informasjon har vært en viktig drivkraft for industrien til å forbedre sine resultater på miljøsiden.

Til tross for de mange områdene hvor miljøpolitikk har hatt vesentlig innflytelse, er ikke miljøproblemene eliminert. Økonomisk vekst har opphevet mange av forbedringene som er gjort så langt, og nye problemer som klimaendringer og tap av biologisk mangfold har kommet til.