|
|
Neste side: Nord-Amerika Forrige side: Europa og Sentral-Asia Innhold |
Latin Amerika og Karibien | ||||||||||||||
![]()
|
To miljøspørsmål i regionen peker seg ut. Det første er å finne en løsning på problemene som oppstår i byområdene. Nesten tre firedeler av befolkningen bor i byer, mange i megabyer, hvor luftkvaliteten truer helsen, og vannmangel er hyppig. Det andre er utarmingen av skogressursene, da særlig i Amazonas-bassenget, og den relaterte trusselen mot biologisk mangfold. Regionen har verdens største reserver av dyrkbar jord, men jorderosjon truer store deler av dyrket mark. På den positive siden kan nevnes at mange land har et stort potensiale for å dempe sine bidrag til oppbyggingen av drivhusgasser. Dette på bakgrunn av regionens fornybare energikilder og potensialet som ligger i skogforvaltning og skogplantingsprogrammer som vil kunne binde store mengder karbon. I løpet av det siste tiåret har stadig flere blitt opptatt av miljøspørsmål, og mange nye institusjoner og miljøpolitiske virkemidler er bygget opp. Imidlertid ser det ikke til at disse endringene har hatt innflytelse av betydning på miljøforvaltningen, som fortsetter å fokusere på sektorer, uten å integrere økonomiske og sosiale strategier. De vanligste problemene bunner i mangel på finansiering, teknologi, personale og opplæring, og i en del tilfeller på et stort og innfløkt lovverk.
De fleste Latinamerikanske økonomier er fremdeles avhengige av vekst i eksportsektoren og på tilførsel av utenlandsk kapital, uten hensyn til følgene for miljøet. Et særtrekk ved en slik policy er at miljømessige kostnader ikke beregnes. Tiltak for å få til en økonomisk utvikling og programmer som skal bekjempe fattigdom er ikke integrert i miljøpolitikken. Dette skyldes dårlig koordinering mellom institusjonene og mangel på et helhetlig perspektiv. Et oppmuntrende aspekt er tendensen mot regionalt samarbeid, særlig på grenseoverskridende spørsmål. For eksempel er det etablert en regional tiltaksmekanisme for naturkatastrofer med et telekommunikasjonsnettverk som knytter nøkkelorganisasjoner sammen. Dette muliggjør en rask tilstandsvurdering av skadene. Man kan raskt få oversikt over akutte behov, og man kan mobilisere ressurser for å yte katastrofehjelp til rammede samfunn. Det er en betydelig interesse for globale og regionale multilaterale miljøavtaler (MEA's), og ratifiseringsraten er høy. Dessverre ser det ut til at det å ta i bruk nye politiske virkemidler for å oppfylle kravene i disse MEAs ikke når like langt. | |||||||||||||
|
|
Neste side: Nord-Amerika Forrige side: Europa og Sentral-Asia Innhold |