Europa og Sentral-Asia

'Forskjellen i forventet levealder mellom Vest-Europa og resten av regionen er slående. I løpet av de siste fem år er helsesituasjonen i Øst-Europa forverret, og tydeligst kan dette sees i en klar nedgang for menns forventede levealder.' GEO-2000, side 100

Litt statistikk     I Vest, Sentral og Øst-Europa ble utslipp av svoveldioksid halvert i perioden 1985 - 1994. Men Europa står fremdeles for anslagvis en tredel av de globale klimagassutslippene.   Forsuring av jord, erosjon, forsaltning og vannsjuk jord er stadig et stort problem i regionen.   Forurensning av jord gjennom overforbruk av kunstgjødsel og insektsmidler, giftige stoffer som tungmetaller, persistente organiske stoffer og radioaktive stoffer er utbredt.   Skogområdene i Vest- og Sentral-Europa har økt med over 10% siden 1960. Men nesten 60% av skogene er alvorlig eller delvis skadet av forsuring, forurensning, tørke og skogbrann.   De fleste bestander av kommersielt utnyttbare fiskebestander i Nordsjøen er i krise. Nordsjøens fiskeflåter bør reduseres med 40% for å tilpasses fiskeressursene.   Avfallsproduksjon per person i Vest-Europa har økt med 35% siden 1980. Selv om resirkulering øker, ender fortsatt 66% på avfallsdeponier.

I Vest-Europa har det vanlige forbruksnivå holdt seg høyt, men tiltak for å dempe utarmingen av miljøet har ført til betydelige forbedringer på mange områder. Vegtransport er nå den største kilden til urban luftforurensning, og de samlede utslippene er høye. I de andre subregionene har politiske endringer ført til en betydelig men antagelig midlertidig reduksjon i industriaktivitet, og mange faktorer som har belastet naturen er blitt redusert.

Over halvparten av de store byene i Europa har et overforbruk av sine grunnvannsressurser, og mange land rapporterer om betydelig grunnvannsforurensning fra nitrater, insektsmidler, tungmetaller og hydrokarboner. Hav og kystfarvann er også utsatt for skade fra en rekke kilder.

Regionale tiltaksplaner har vært effektive pådrivere for nasjonale og lokale aksjoner. Men noen av målene gjenstår å nå, og planer i Øst-Europa og i Sentral-Asia er mindre avanserte enn andre steder p.g.a. svak infrastruktur og langsom reformtakt.

Allmen deltakelse i miljøspørsmål betraktes som tilfredsstillende i Vest-Europa, og det er en positiv utvikling i Sentral- og Øst-Europa. Tilgang til miljøinformasjon har økt betydelig med etableringen av det europeiske miljøagenturet (EEA) og andre informasjons-ressurssentra i Europa. Støttenivået for globale og regionale multilaterale miljøavtaler (MEAs), er høyt både for ratifikasjon og etterlevelse.

Fiskebestandene i Nordsjøen Klikk her for å forstørre figur Noen av fiskebestandene i Nordsjøen befinner seg på historisk lavt nivå, og de fleste er overbeskattet.

Særlig i Vest-Europa har det vært en betydelig framgang i å gjennomføre program for renere produksjon og "øko"-merking. EU gir økende oppmerksomhet mot "grønne" skatter og demping av skadevirkninger fra subsidier.

Land i økonomisk overgangsfase må styrke sin kapasitet i institusjonene. Det er nødvendig å styrke håndhevingen av bøter og avgifter og å bygge opp bedrifters evne til å innføre systemer for miljø-adminstrasjon. Hovedutfordringen for området som helhet er å etablere en mer helhetlig politikk for miljø, sosial utvikling og økonomi.