Asia og Stillehavsområdet

'Rask industrialisering og økonomisk vekst har endret livsvilkårene på alle nivåer, særlig i Øst- og Sørøst-Asia. Likevel, i følge flere målestokker på helse, utdanning, ernæring og inntekt, forblir livskvaliteten lav for de fleste i regionen.' GEO-2000, side 72

Litt statistikk     Med 60% av verdens befolkning på 30% av verdens landområde, er det stort press på landressursene i regionen.   Omlag en million hektar av Indonesias nasjonale skoger er blitt ødelagt av skogbranner som brant i flere måneder fra september 1997. Over 3 millioner hektar av mongolsk skog brant ned i 1996.   Økende bostedsfragmentering i Sørøst-Asia har redusert det store mangfoldet i skogprodukter som tradisjonelt har vært hovedkilde for mat, medisiner og inntekter for lokalbefolkningen.   Utvidelse av bosetningsområder ved kysten, industrivekst og økende fiskerier har ført til et enormt og ukontrollert press på kystområdenes økosystemer og har utarmet de marine og kystnære områdene.   Energietterspørsel etter primær energi i Asia fordobles hvert 12 år. Gjennomsnitts fordoblingsrate i verden er 28 år.

Asia og Stillehavsområdet står foran store miljømessige utfordringer. Stor befolkningstetthet setter miljøet under et stort press. En vedvarende rask økonomisk vekst og industrialisering vil sannsynligvis føre til ytterligere miljø-ødeleggelser, med økologisk forarming av hele området, mindre skog, mer forurensning og mindre økologisk mangfold i framtiden.

Vanntilførsel er et alvorlig problem. Minst en av tre asiater har i dag ikke tilgang til rent drikkevann, og ferskvann blir den sterkeste begrensningsfaktoren når man vil produsere mer mat i framtiden. Etterspørselen på energi øker raskere enn i noen annen del av verden. Andelen mennesker som bor i bysentre øker raskt, og fokuseres på noen få bysentre. Asias spesielle urbaniseringsmønster i retning av megabyer, vil sannsynligvis bety økende miljømessige og sosiale belastninger.

Utbredt bekymring over forurensning og utarming av naturressurser presser fram lovgivning som skal dempe utslipp og verne naturressursene. Økonomisk policy tas i bruk for vern av miljøet og for å fremme en mer rasjonell ressursbruk. Bøter for forurensning er vanlig og pantesystemer tas i bruk for å oppmuntre til gjenbruk og gjenvinning.

Røkdis over Indonesia 19 oktober 1997 Klikk her for å forstørre figur Skogbranner førte til store skader i regionen i 1997/98

I de fleste land øker nå husholdningsinvesteringene i miljøtiltak. Det dreier seg særlig om vannforsyning, avfallsreduksjon og gjenvinning av avfall. Miljøfond er blitt etablert i mange land og har bidratt til den framtredende rollen som frivillige organisasjoner nå spiller i miljøtiltak.

En av de største utfordringene er å fremme liberal handel og samtidig opprettholde og forsterke vern av miljø og naturressurser. Noen regjeringer tar nå initiativ til å balansere handel og miljøinteresser.

Det er forholdsvis stor interesse for mange av de globale MEAs, og flere regionale MEAs er etablert for å støtte de globale. Overholdelse og iverksetting står imidlertid svakt, hovedsakelig p.g.a. manglende finansiering.