Neste side: Afrika -
Forrige side: Globale perspektiv 
Innhold 

Globale trender


'GEO-2000 anerkjenner innsatsen som er gjort for å bremse miljø-ødeleggelser, men innser også at mange av disse er for få eller kommer for sent. Det er få tegn på bedringer.'

GEO-2000, side xii


 Litt statistikk
 

*  Globale utslipp av CO2 nådde nye høyder på nærmere 23 900 millioner tonn i 1996, nesten en firedobling sammenlignet med utslippene i 1950.

*  Uten Montreal protokollen ville mengden av ozon-nedbrytende stoffer i atmosfæren ha vært fem ganger høyere i år 2050 enn de er i dag.

*  I 1996 var 25% av verdens anslagsvis 4630 pattedyrarter og 11% av de 9675 fugleartene alvorlig truet av utryddelse.

*  Dersom dagens forbruksmønstre fortsetter, vil to av tre personer på Jorden lide av vannmangel i år 2025.

*  Over halvparten av verdens korallrev trues av menneskelig aktivitet. Dette stiger opp til 80% i de mest befolkede strøkene.

*  Farlige kjemikalier antas å være årsak til en rekke alvorlige helseskader, fra medfødte genetiske skader til kreft. Bruk av insektsmidler fører til 3,5-5 millioner akutte tilfeller av forgiftning i verden hvert år.

*  Omlag 20 % av verdens utsatte tørrområder påvirkes av menneskeskapt jorderosjon, og truer levebrødet til over 1000 millioner mennesker.

 

Miljøtilstanden

Etter at GEO-1 ble utgitt i 1997, har nye dimensjoner kommet til i de viktigste miljøspørsmålene som verden står framfor. Situasjonen er forskjellig fra det den var for bare to år siden. Nye hendelser eller ny innsikt som har kommet til siden GEO-1 omfatter følgende:

En gryende erkjennelse av at det finnes et globalt nitrogenproblem, der noen områder mottar nitrogenforbindelser i mengder som fører til uønskede endringer i økosystemer, som for eksempel for rask plantetilvekst og tilgroing. Menneskelig aktivitet tilfører nå mer til verdens samlede forråd av nitrogenforbindelser enn de naturlig prosessene. GEO-2000 retter spesiell oppmerksomhet mot at "vi gjødsler Jorden på en global skala og i et stort sett ukontrollert eksperiment."

Skogbranner ser ut til å forekomme oftere og i større omfang, som et resultat av en kombinasjon av dårlig vær og uforsvarlig arealbruk som får sårbare områder til å bli mer utsatte for brann. Både skog og helse til innbyggerne er truet på millioner av hektar med land.

Det har også vært en økning i antall og omfang av naturkatastrofer. For eksempel har økonomiske tap som skyldes naturkatastrofer økt med åtte ganger i perioden 1986-95 sammenlignet med 1960-årene.

 Verdens totale utslipp av karbondioksid


Klikk her for å forstørre figur

Verdens totale utslipp av karbondioksid fortsetter å øke. Gjennomsnittlig økning over de siste ti år har vært 1,3 % eller nesten 300 millioner tonn årlig.

Med 1998 som det varmeste året som er målt, har klimaendringsproblemer sammenholdt med den til dags dato alvorligste El Niño ført til betydelige tap av menneskeliv og økonomiske tap.

Den økonomiske og økologiske virkningen av invaderende arter - en uunngåelig følge av globaliseringen - får økende betydning.

Nye kriger har brutt ut, og i likhet med alle kriger, trues ikke bare miljøet rundt de stridende partene, men også miljøet i nabostater, og nedstrøms i større elver. Dette må ses i sammenheng med de miljømessige konsekvenser av flyktninger, som tvinges til å utnytte alle naturressurser de er i stand til å få tak i for å overleve.

Politisk respons

Miljølovgivning og miljøinstitusjoner har opplevd en kraftig utvikling i den senere tid i de fleste land. Lover og kontroll av at regler overholdes er det mest fremtredende politiske instrumentet, men effektiviteten er avhengig av bemanning, utføring og kontrolltiltak, og i hvor stor grad de ulike institusjonene koordinerer arbeidet. I de fleste regionene organiseres de politiske tiltakene sektorvis, men miljøplanlegging og konsekvensanalyser for miljøet blir stadig vanligere.

Mens de fleste regioner prøver å styrke sine institusjoner og sin lovgivning, styrer noen mot avregulering, økende bruk av økonomisk styring og subsidiereformer, tiltro til frivillige tiltak fra privat sektor og økt deltakelse fra allmennhet og frivillige organisasjoner. Denne utviklingen drives fram av den stadig mer komplekse miljølovgivningen, høye kontrollkostnader og krav fra privat sektor om mer fleksibilitet, selvregulering og kostnadseffektivitet.

GEO-2000 bekrefter den generelle tilstandsvurderingen som ble gjort i GEO-1: Det globale miljøforvaltnings-systemet beveger seg i riktig retning, men altfor langsomt. Men tross alt, effektive og utprøvde politiske virkemidler finnes, som kan lede til en rask utvikling i bærekraftig retning. Hvis det nye tusenåret ikke skal skjemmes av store miljøkatastrofer, må alternative framgangsmåter iverksettes raskt.

 Vekst i antall tilsluttede land til utvalgte multilaterale miljøavtaler (MEAs)


Klikk her for å forstørre figur

Multilaterale miljøavtaler (MEAs) har vist seg å være et gode virkemiddel for å håndtere miljøproblem. Hver region har egne regionale og subregionale avtaler. De fleste er relatert til felles forvaltning eller vern av naturressurser, så som vanntilførsel i elveleier og grenseoverskridende luftforurensning. Det finnes også mange avtaler på det globale plan. Disse omfatter klimaendringer og biodiversitet, og har ført til FN -konferanser som UNCED i Rio de Janeiro, Brasil i 1992. Tilveksten av medlemmer av de 10 viktigste MEAs vises i figuren ovenfor.

En av hovedkonklusjonene fra vurderingene av politiske retningslinjer dreier seg om iverksettelse og effekt av eksisterende politiske virkemidler. Evaluering av grad av iverksettelse, overholdelse og effektivitet er komplisert og skjemmes av hull i informasjonstilgangen, begrepsmessige vansker og metodeproblem.


  Neste side: Afrika -
Forrige side: Globale perspektiv 
Innhold