Globale perspektiv

'Majoriteten av verdens befolkning lever i permanent fattigdom mens en minoritet har et luksuspreget overforbruk. Disse to faktorene legger grunnlaget for en negativ utvikling i verdens miljøtilstand. Den nåværende utviklingen er ikke bærekraftig, og å utsette nødvendige tiltak er ikke lenger noe alternativ.' GEO-2000, side xxix

Litt statistikk     Gjennomsnittlig inntekt per person i verden har nå passert USD 5000 årlig. Men over 1300 millioner mennesker lever fremdeles på under USD 1 per dag.   Verdens militærutgifter har sunket med 4,5% i gjennomsnitt per år fra 1988 -1997. Men alvorlige væpnede konflikter er blitt fulgt av økt belastning på økosystemene.   Privat sektor har en enorm evne til å øve innflytelse på utfallet i miljøspørsmål. I 1996 var private investeringer USD 250 000 millioner, sammenlignet med utviklingshjelp på under USD 50 000 millioner.   3000 millioner mennesker vil komme i tillegg til de eksisterende 6000 millioner i løpet av de neste 50 år. Dette vil sette naturressursene under et enormt press.   Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk. Dette er et nødvendig mål dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne overføres til å dekke behovene i de fattige landene.

To hovedtendenser karakteriserer begynnelsen på det tredje årtusen. For det første trues det globale økosystemet av alvorlig ubalanse mellom produktivitet og fordeling av materielle goder og tjenester. En betydelig del av menneskeheten lever sine liv i dyp fattigdom. Framskrivninger tyder på at kløften vil øke mellom de som kan nyte godt av økonomiske og tekniske framskritt og de som ikke kan. Denne ikke bærekraftige utviklingen i retning av ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom truer stabiliteten i verdenssamfunnet, og med det verdens miljøtilstand.

For det andre endres tilstanden i verden stadig raskere, med forvaltningen av miljøet prioritert ned til fordel for økonomisk og sosial utvikling. Miljøgevinster fra ny teknologi og politisk styring "spises opp" av befolkningstilvekst og økonomisk vekst. Globaliseringsprosessen, som har stor innvirkning på den sosiale utviklingen, må i større grad rettes mot å løse problemene i stedet for å forverre og øke ubalansen som deler dagens verden. Å løse denne ubalansen er den eneste farbare vei mot en mer bærekraftig framtid for planeten og for menneskeheten.

Verdens befolkning Klikk her for å forstørre figur Verdens befolkning når 6 milliarder i 1999. Men tilveksten har avtatt.

Økonomisk vekst, fattigdomsvekst….

Siden 1950 er verdensøkonomien femdoblet. På inntektssiden er verdens gjennomsnittlige inntekt 2,6 ganger høyere enn i 1950. (Realvekst) Gjennomsnittstall for inntekt skjuler store forskjeller mellom regioner, mellom land og mellom befolkningsgrupper i samme land. Trass i noen oppsiktsvekkende forbedringer, lever en fjerdedel av menneskeheten under fattigdomsgrensen.

…. og konsekvenser av livsstil

Nesten halvparten av verdens befolkning bor i byer, og et økende antall reiser årlig over store avstander med privatbil og i fly. I den rike del av verden har teknologien endret arbeidsmønstre og familieliv, kommunikasjoner og fritidsaktiviteter, spisevaner og helse. Lignende endringer er på vei i den mer velhavende befolkningsdelen i utviklingslandene.

Disse endringene kan få uoverskuelige konsekvenser for miljøet. De moderne industri-økonomiene i Nord-Amerika, Europa og deler av Øst-Asia sluker enorme kvanta av energi og råmaterialer, og produserer store mengder avfall og forurensende utslipp. Størrelsen på denne økonomiske aktiviteten er årsak til miljøskader i globalt omfang, og til omfattende forurensing og forstyrrelser av økosystemer i stor skala.

Antall motorkjøretøy (millioner) Klikk her for å forstørre figur Antallet motorkjøretøy vokser raskt i alle regioner. Transport står nå for en firedel av verdens energibruk, og nesten halvparten av verdens oljeproduksjon. Motorkjøretøy står for nesten 80% av all transport-relatert energibruk. Transport er dermed en hovedbidragsyter til utslipp av drivhusgasser og til luftforurensing i byer.

I andre områder, særlig i den fattige del av verden, fører fattigdom kombinert med rask befolkningstilvekst til utstrakt nedbrytning av de fornybare ressursene, i første rekke skog, jordsmonn og ferskvann. Mennesker som frister en tilværelse på eksistensminimum har få alternativer til fortsatt utarming av naturressursene. Likevel sørger fornybare naturressurser for levebrødet til nærmere en tredel av verdens befolkning. Slitasje på miljøet har derfor direkte konsekvenser for levestandard og mulighetene til økonomisk utvikling på landsbygda. Samtidig fører en rask urbanisering og industrialisering i mange utviklingsland til høye nivåer av luft og vannforurensning, som oftest rammer de fattige hardest. Over hele verden lever den fattige delen av en bybefolkning som regel i forsømte byområder, de belastes med forurensning, avfallsdeponier og dårlig helse, men mangler politisk innflytelse til å kunne bedre forholdene.

'Forvaltning av miljøet på alle plan krever et nytt partnerskap mellom regjering og samfunn som kan føre til utslettelse av fattigdom og en jevn fordeling av miljøkostnader og goder.' GEO-2000, side 20

Mot et nytt årtusen

GEO-2000 gjør det klart at dersom den nåværende utviklingen med befolkningsvekst, økonomisk vekst og forbruksmønstre fortsetter, vil miljøet bli utsatt for en stadig større belastning. Betydelige nyvinninger for miljøet og andre forbedringer vil antagelig bli forbigått av takten og størrelsen på den globale økonomiske veksten, den økende verdensomfattende forurensningen og en stadig raskere utarming av jordens fornybare ressurser.

Årlig gjennomsnittlig vekst per person BNP (1975-95)   Afrika –0.20% Asia og Stillehavet 3.09% Europa og Sentral Asia 1.54% Latin-Amerika og Karibien 0.66% Nord Amerika 1.53% Vest Asia –2.93% Verden 1.17%

Det går imidlertid an å bremse utarmingen av miljøet, og økonomisk aktivitet kan styres i retning av et mer bærekraftig mønster. Valg av utviklingsretning, forbruksnivå og forbruksmønstre er formet av menneskers ambisjoner og verdier, og disse valgene kan ledes av politiske styringsmekanismer. Mange lovende politiske styringinstrumenter utvikles og etterprøves.

Noen miljøtrender i siste halvdel av vårt århundre viser potensialet som ligger i reguleringer, informasjon og framfor alt insentiver som oppmuntrer til både mer effektiv og mindre forurensende bruk av energi og materialer. Ny teknologi har allerede gitt betydelige forbedringer i yteevne, men nyvinninger for å bedre på ressursproduktivitet har hittil blitt liggende etter. En bedret alminnelig forståelse for miljøkonsekvenser av forbrukersamfunnet har begynt å sette i gang grunnleggende endringer i kjøpevaner og livsstilsvalg. Utfordringen for samfunnsplanleggerne i neste århundre blir å finne fram til tilnærmingsmåter som oppmuntrer til en mer rasjonell, rettferdig og ansvarlig bruk av naturressurser i produksjonssektoren av økonomien, som oppmuntrer forbrukere til å støtte og kreve slike endringer, og som vil føre til et mer balansert ressursbruk for hele verdens befolkning.